Prader-Willis syndrom

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Prader-Willis syndrom (PWS) er ein medfødd tilstand kjenneteikna av varierande grad av psykisk utviklingshemming. Tilstanden vart først skildra i 1956 av sveitsarane Andrea Prader, Heinrich Willi, Alexis Labhart, and Guido Fanconi. Det er om lag 1 per 10000 fødde som er ramma av sjukdommen,[1] det vil seie 5-6 nye barn med Prader-Willis kvart år. [2].

Årsaka til syndromet er ein feil i på kromosom 15 på DNA-molekylet. Dei gena som gjev opphav til Prader-Willis syndrom finst både på det paternelle og maternelle genomet. Hjå eit friskt individ vil dei gena som stammar frå mor vere stille grunna ein DNA-inaktiveringsprosess kalla genomisk imprinting, medan dei gena frå far vil vere aktive. Dersom anten dei paternelle gena manglar på grunn av ein delesjon eller dei har vorte imprinta i staden for dei maternelle, så vil det resultere i Prader-Willis syndrom. [3]

Nokre av trekka skuldast ein feil i hypothalamus, som mellom anna regulerer hormondanninga og svoltkjensla. Dei aller fleste har ein feil som rammar arvestoffet i kromosom 15.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Landsforeningen for Prader-Willis syndrom

Spire Denne medisinartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.