Psykedelisk musikk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk

Psykedelisk musikk (stundom berre kalla psykedelia)[1] er ei lang rekkje av sjangrar og former for popmusikk påverka av den psykedeliske subkulturen i 1960-åra, der folk brukte psykedeliske narkotika som LSD, fleinsopp, meskalin og DMT for å få visuelle og lydmessige hallusinasjonar, synestesi og endra medvitstilstand. Psykedelisk musikk har som mål å forsterke opplevingane ved å bruke desse dopmidla.

Psykedelisk musikk oppstod i 1960-åra blant vise- og rockeband i USA og Storbritannia, som skapte undersjangrane psykedelisk folk, psykedelisk rock, acidrock og psykedelisk pop før stilen vart mindre populær tidleg i 1970-åra. Mange musikksjangrar bygde vidare på den psykedeliske musikken i dei påfølgjande tiåra, som progressiv rock, krautrock og heavy metal. Sidan 1970-åra har den psykedeliske musikken hatt populære periodar att med psykedelisk funk, neo-psykedelia og psykedelisk hiphop, i tillegg til psykedelisk, elektronisk musikk som acid house, trance og new rave.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. C. Heylin, The Act You've Known For All These Years: the Life, and Afterlife, of Sgt. Pepper (London: Canongate Books, 2007), ISBN 1-84195-955-3, p. 85.