Qataban

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Kongedømet Qataban (lyseblått) kort tid fødet det falt på 100-talet fvt.
Bronseløve med ryttar laga av qatabanarane kring 75-50 fvt.

Qataban eller Katabania (arabisk مملكة قتبان) var eit jemenittisk kongedøme i antikken. Hjartet låg i Baihandalen. Som andre sørarabiske kongedømet voks det seg velståande på handel med røykjelse og myrra, som vart nytta ved altera. Hovudstaden Qataban vart kalla Timna og låg langs handelsruta som passerte gjennom dei andre kongedøma Hadramaut, Saba og Ma'in. Den største byen til qatabanarane var Amm, eller «Onkel» og folket kalla seg sjølv «barn av Amm».

Det var det viktigaste jemenittiske kongedømet på andre halvdel av det første tusenåret fvt., då herskaren hadde tittelen mukarrib, som tydde «konge over kongar».

Kjelder[endre | endre wikiteksten]