Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Generelle eigenskapar
Namn , kjemisk symbol , atomnummer
Radium, Ra, 88
Kjemisk serie
Jordalkalimetall
Gruppe , periode , blokk
2 , 7 , s
Tettleik , hardleik
5500 kg/m3 , (?) (ikkje SI )
Utsjånad
Sølvkvitt Radium
Atomeigenskapar
Atommasse
226,0254 u (ikkje SI )
Atomradius (berekna)
215 pm
Kovalent radius
145 pm
Ioneradius
143 pm (ladning: +2)
van der Waals radius
(?) pm
Elektronkonfigurasjon
[Rn ]7s2
Elektron per energinivå
2, 8, 18, 32, 18, 8, 2
Oksidasjonstrinn (oksid )
+2 (sterk base )
Krystallstruktur
Kubisk romsentrert
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform
Fast stoff
Smeltepunkt
973 K (700°C )
Kokepunkt
2010 K (1737°C)
Molart volum
41 cm3 /mol
Fordampingsvarme
113 kJ/mol
Smeltevarme
8,5 kJ/mol
Damptrykk
100 000 Pa ved 1799 K
Ljodfart
(?) m/s ved °C
Diverse eigenskapar
Elektronegativitet
0,9 (Paulings skala )
Spesifikk varmekapasitet
27,1 J/(kg·K)
Elektrisk konduktivitet
1 MS/m
Termisk konduktivitet
18,6 W/(m·K)
Ioniseringspotensial
509,3 kJ/mol 979,0 kJ/mol
Mest stabile isotopar
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt
Radium er eit radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Ra og atomnummer 88. Det høyrer til jordalkalimetalla i gruppe 2 i periodesystemet .
Radium kan sjå nesten heilt kvitt ut, men blir svartare om ein utset det for luft .
Ein finn små mengder av stoffet i uranførekomstar . Den mest stabile isotopen av stoffet er Ra-226, som har ei halveringstid på 1602 år og blir brote ned til radon .
Ein bruker radium til å produsera radon til strålebehandling av kreft , noko som har gjeve namn til det norske Radiumhospitalet .
Stoffet er svakt sjølvlysande og vart derfor ei tid brukt til å måla visarar på klokker og måleinstrument. Dette slutta ein med på 1920-talet etter at meir enn hundre tidlegare målarar hadde døydd av å utsetjast for strålinga.
Blanda med beryllium gjer radium frå seg nøytron og kan brukast i fysikk eksperiment .