Radium
| | |||
| Basisdata | |||
|---|---|---|---|
| Namn | radium | ||
| Symbol | Ra | ||
| Atomnummer | 88 | ||
| Utsjånad | Sølvkvitt | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Gruppe | 2 | ||
| Periode | 7 | ||
| Blokk | s | ||
| Kjemisk serie | Jordalkalimetall | ||
| Atomeigenskapar | |||
| Atomvekt | 226,0254 u | ||
| Kalkulert atomradius | 215 pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [Rn]7s2 | ||
| Krystallstruktur | Kubisk romsentrert | ||
| Fysiske eigenskapar | |||
| Stofftilstand | Fast stoff | ||
| Smeltepunkt | 700 °C, 973 K | ||
| Kokepunkt | 1737 °C, 2010 K | ||
| Molart volum | 41 cm³/mol | ||
| Tettleik | 5500 kg/m³ | ||
| Hardleik | (?) kg/m³ | ||
| Fordampningsvarme | 113 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 8,5 kJ/mol | ||
| Damptrykk | 100 000 Pa | ||
| Lydfart | (?) m/s | ||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 0,9 | ||
| Elektrisk leiingsevne | 1 MS/m | ||
| Termisk konduktivitet | 18,6 W/(m·K) | ||
| Ioniseringspotensial | 509,3 kJ/mol 979,0 kJ/mol | ||
Radium er eit radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Ra og atomnummer 88. Det høyrer til jordalkalimetalla i gruppe 2 i periodesystemet.
Eigenskapar
[endre | endre wikiteksten]Radium kan sjå nesten heilt kvitt ut, men blir svartare om ein utset det for luft.
Ein finn små mengder av stoffet i uranførekomstar. Den mest stabile isotopen av stoffet er Ra-226, som har ei halveringstid på 1602 år og blir brote ned til radon.
Bruk
[endre | endre wikiteksten]Ein bruker radium til å produsera radon til strålebehandling av kreft, noko som har gjeve namn til det norske Radiumhospitalet.
Stoffet er svakt sjølvlysande og vart derfor ei tid brukt til å måla visarar på klokker og måleinstrument. Dette slutta ein med på 1920-talet etter at meir enn hundre tidlegare målarar hadde døydd av å utsetjast for strålinga.
Blanda med beryllium gjer radium frå seg nøytron og kan brukast i fysikkeksperiment.