Rhingullet
| WWV 86A Opera av Richard Wagner | |||
 Donner kallar på torevêret, illustrasjon av Arthur Rackham (1910) | |||
| Periode | Romantikken | ||
|---|---|---|---|
| Urframføring | 22. september 1869 | ||
| Typisk lengd | ca. 2 ½ timar | ||
| Satsar/akter | 4 scener | ||
| Libretto av | Richard Wagner | ||
Rhingullet (tysk Das Rheingold), WWV 86A, er ein opera med tekst og musikk av Richard Wagner, og inngår som det første av fire musikkdrama som utgjer Wagner sin operasyklus Der Ring des Nibelungen. Han vart framført som ein enkelt opera ved Nationaltheater München 22. september 1869 og hadde den første framsyninga si som ein del av Ring-syklusen i Bayreuth den 13. august 1876.[1]
Som "innleiande aftan" (Vorabend) til syklusen, gir Rhingullet bakgrunnshistoria for hendingane som driv hovuddramaa til syklusen.
Operaen fortel om Alberichs tjuveri av rhingullet etter at han forbante kjærleiken; skapinga hans av den allmektige ringen frå gullet og herredømmet hans over nibelungane; Wotans beslag av gullet og ringen for å betala gjelda si til kjempene som har bygd festninga hans Valhall; Alberich si forbanning over ringen og eigarane dens; Erda si åtvaring til Wotan om å gi opp ringen; den tidlege manifestasjonen av makta til forbanninga etter at Wotan gir ringen til jotnane; og inntoget av gudane i Valhall, i skuggen av den foreståande undergangen deira.
I Rhingullet nyttar Wagner eit kompleks system av leiemotiv, musikalske frasar knytt til personar, idear eller gjenstandar. Leiemotiv-systemet blir vidareført og utvikla i dei tre hovuddelane i Ring-syklusen; Valkyrien, Siegfried og Ragnarok (Götterdämmerung).[2]
Roller[endre | endre wikiteksten]
| Rolle | Skildring[3] | Stemmeleie[4] | Premierebesetninga i München[1]
Dirigent: Franz Wüllner |
Premierebesetninga ved den første Bayreuth-festivalen[1]
Dirigent: Hans Richter |
|---|---|---|---|---|
| Gudar | ||||
| Wotan | Guden for krig og kontraktar, herskaren til gudane | bass-baryton | August Kindermann | Franz Betz |
| Loge | Halvgud for elden, den manipulerande tenaren til Wotan | tenor | Heinrich Vogl | Heinrich Vogl |
| Fricka | Ekteskapsgudinna, ektefellen til Wotan | mezzosopran | Sophie Stehle | Friederike Grün |
| Freia | Gudinne for kjærleik og venleik, vaktar for dei gylne epla, søstera til Fricka | sopran | Henriette Müller-Marion | Marie Haupt |
| Froh | Guden for våren og sola; den milde broren til Freia | tenor | Franz Nachbaur | Georg Unger |
| Donner | Guden for torevêr; Freias stridslystne bror | baryton | Karl Samuel Heinrich | Eugen Gura |
| Erda | Gudinna for jorda og visdommen | alt | Emma Seehofer | Luise Jaide |
| Nibelunger | ||||
| Alberich | Maktsjuk dverg, herskar over nibelungane | baryton | Karl Fischer | Karl Hill |
| Mime | Bror til Alberich, ein feig, men dyktig metallsmed | tenor | Max Schlosser | Max Schlosser |
| Jotnar | ||||
| Fasolt | Kjempe, forelska i Freia | bass | Toni Petzer | Albert Eilers |
| Fafner | Kjempe, den omsynslause broren til Fasolt | bass | Kaspar Bausewein | Franz von Reichenberg |
| Rhindøtrer | ||||
| Woglinde | Elvenymfe | sopran | Anna Kaufmann | Lilli Lehmann |
| Wellgunde | Elvenymfe | sopran eller mezzosopran | Therese Vogl | Marie Lehmann |
| Floßhilde | Elvenymfe | mezzosopran | Wilhelmine Ritter | Minna Lammert |
Kjente utdrag[endre | endre wikiteksten]
- Forspelet
- Forvandlingsscene, scene 1-2
- Loges forteljing («Immer ist Undank Loges Lohn!»), scene 2
- Nedstiginga til Nibelheim, scene 3
- Alberichs forbanning («Bin ich nun frei?»), scene 4
- Erdas åtvaring («Weiche, Wotan, weiche»), scene 4
- Donner kallar på torevêret («He da! He da! He do! Zu mir, du Gedüft!»), scene 4
- Wotan si hylling til gudeborgen («Abendlich strahlt die Sonne Auge»), scene 4
- Gudane sitt inntog i Valhall, scene 4
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 «Das Rheingold: Performance History», opera.stanford.edu, henta 2. mai 2022
- ↑ The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music, Barry Millington, Thames & Hudson, 2001, s. 234–235, ISBN 978-1-322-67084-3, OCLC 901193483, henta 2. mai 2022
- ↑ Holman, J. K. (2001), Wagner's ring : a listener's companion & concordance, Amadeus, s. 173–205, ISBN 1-57467-070-0, OCLC 244013043, henta 2. mai 2022
- ↑ Holman, J. K. (2001), Wagner's ring : a listener's companion & concordance, Amadeus, s. 47, ISBN 1-57467-070-0, OCLC 244013043, henta 2. mai 2022
- Denne artikkelen bygger på «Rhingullet» frå Wikipedia på bokmål, den 2. mai 2022.
Litteratur[endre | endre wikiteksten]
- Dieter Borchmeyer (1982) Das Theater Richard Wagners. Idee ─ Dichtung ─ Wirkung, Stuttgart (Reclam); Engelsk oversettelse: Drama and the World of Richard Wagner, Princeton (Princeton University Press) 2003, ISBN 978-0-691-11497-2.
- Deryck Cooke (1979) I Saw The World End. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-315318-9.
- Robert Donington (1963). Wagner's 'Ring' and its Symbols. London: Faber and Faber.
- J.K. Holman (2001). Wagner's Ring: A Listener's Companion & Concordance. Portland, OR: Amadeus Press. ISBN 978-1-57467-070-7
- Barry Millington (1992). "The Music: Operas". In Barry Millington (ed.). The Wagner Compendium. London: Thames and Hudson. ISBN 978-0-50028-274-8.
- Roger Scruton (2016). The Ring of Truth: The Wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung. London: Penguin Books. ISBN 978-0-141-98072-0.
Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Rhingullet
- Partituret til Rhingullet (tysk og engelsk)
