Robert II av Frankrike
Robert II av Frankrike | |||
![]() | |||
Konge av Frankrike | |||
Fødd | 27. mars 972 | ||
---|---|---|---|
Fødestad | Orléans | ||
Død | 20. juli 1031 | ||
Dødsstad | Melun | ||
Gravstad | Klosterkyrkja Saint-Denis | ||
Gift med | Rosala d'Italia, Bertha of Burgundy, Constance d'Arles | ||
Dynasti | Kapetingarane, huset Capet | ||
Far | Hugues Capet | ||
Mor | Adelheid av Aquitaine | ||
Born | Hedwig av France, grevinne av Nevers, Hugo Magnus av Frankrike, Henrik I av Frankrike, Adèle av Frankrike, Robert I av Burgund, Constance of France, Eudes of France |
Robert II av Frankrike (27. mars 972–20. juli 1031), også kalla «Robert den fromme» (fransk Robert II le Pieux), var konge av Frankrike, medlem av Huset Capet. Han var fødd i Orléans som son av kong Hugo Capet (938-996) og Adelheid av Aquitaine (952-1004).
Bakgrunn
[endre | endre wikiteksten]Far til Robert, kong Hugo Capet, lét adelskapet krona sonen som etterfølgjaren sin den 30. desember 987, noko som etablerte kapetingarane som fransk kongedynasti. Etter at Robert blei konge følgde han dømet til far sin, og krona den eldste sonen sin Hugo Magnus som etterfølgjaren sin. Dette skulle likevel ikkje skje. Då prins Hugo Magnus døydde blei ein annan son, Henrik, konge.
Den fromme
[endre | endre wikiteksten]Trass i at Robert hadde ekteskapelege problem som etter kvart betydde at han for ei kort tid var bannlyst av pave Gregor V, var han likevel ein inderleg katolikk, noko som gav han tilmnet «den fromme». Han var svært musikalsk begåva, og verka som komponist og korsongar, skreiv poesi, og gjorde palasset sitt til ein avsondra, religiøs stad der han styrte gudstenester, morgonbønn og kveldsbønn i kongeleg drakt. Ei anna side av fromheita hans var at han ikkje tolte kjetteri, og straffa dei som blei oppfatta som kjettarar nådelaust.
Maktlyst
[endre | endre wikiteksten]Kongedømmet som Robert arva var ikkje stort, og i eit forsøk på auka makta si prøvde han med stor tyngd å krevja alle stykke føydalt land som låg ledig og leggja det inn under krona. Dette førte ofte til motkrav og krig. Invasjonen hans av Bourgogne i 1003 blei forhindra og trekte ut. Det var ikkje før i 1016 at han til slutt makta å få kyrkja bak seg til å bli anerkjend som hertug av Bourgogne.
Fiendar
[endre | endre wikiteksten]Den fromme kongen Robert II fekk få venner og mange fiendar, inkludert sine eigne søner. Den eldste sonen hans Hugo Magnus fekk ein brå død i eit opprør mot faren. Dei overlevande sønene hans, den komande Henrik I av Frankrike og Robert I, hertug av Bourgogne, vende seg også mot kongen i ein borgarkrig for makt og eigedom. Hærstyrkane til kong Robert blei overvunne, og han trekte seg tilbake til Beaugency utanfor Paris.
Robert døydde medan han var i krig med sønene sine den 20. juli 1031 i Melun. Han blei gravlagd ved sida av den tredje kona si, Constance av Arles (973-25. juli 1032), då ho døydde året etter, i Saint Denis-basilikaen i Paris. Han blei etterfølgd av sin og Constance sin andre son, Henrik I.
Ekteskap og barn
[endre | endre wikiteksten]
Robert II gifta seg med:
- ca. 989, 1) Susanne (Rosala), prinsesse av Italia (ca. 945–26. januar 1003). Enkje etter grev Arnulf II av Flandern, som ho hadde ein tvist gåande med. Ho var mykje eldre enn Robert, og ekteskapet var arrangert av far hans. Robert skilde seg frå henne eit år seinare.
- ca. 996, 2) Bertha, prinsesse av Bourgogne (952-1035). Enkje etter grev Theobald II av Blois. Fordi ho var kusina hans ville ikkje pave Gregor anerkjenna ekteskapet, og Robert blei bannlyst. Då det kom ein ny pave, Silvester II, klarte han etter lange forhandlingar å få ekteskapet annullert.
- I 1001, 3) Constance av Arles (973-25. juli 1034), dotter av grev Guilhem II av Provence. Ho var ei ambisiøs og intrigerande kvinne som gjorde livet ulykkeleg for ektemannen ved å oppmuntra sønene til å gjera opprør mot faren. Ho var mor til dei følgjande barna hans:
- Advisa, grevinne av Auxerre, (ca. 1003-ein gong etter 1063), gift med grev Renaud I av Nevers. Barna deira arva landa Nevers og Auxerre.
- Hugo Magnus, samkonge (1007-17. september 1025).
- Henrik (4. mai 1008-4. august 1060), den neste kongen.
- Adela, grevinne av Contenance (1009-5. juni 1063), gift fyrste gong med hertug Rikard III av Normandie, og deretter med grev Baldwin V av Flandern. Med sistnemnde blir ho kalla Adela, grevinne av Flandern, og er betre kjend som mor til Matilda av Flandern, gift med Vilhelm erobraren.
- Robert I, hertug av Bourgogne (1011-21. mars 1076). Forfar til Huset Capet i Bourgogne.
- Eudes (1013–1056), døydde etter ein mislykka invasjon av Normandie.
- Constance (1014-ukjent), gift med Manasses de Dammartin.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Robert II av Frankrike» frå Wikipedia på bokmål, den 25. februar 2025.