Rosenkrantz' gate

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
For andre tydingar av oppslagsordet, sjå Rosenkrantz gate.

59°54′49.658″N 10°44′19.651″E / 59.91379389°N 10.73879194°E / 59.91379389; 10.73879194

Rosenkrantz' gate sett mot sør med litt av Bøndenes Hus til venstre heilt i forgrunnen, deretter Oslo Nye Teater og nede mot gatehjørnet litt av Grand Hotel i Karl Johans gate 31.
Rosenkrantz' gate sett mot nord frå Rådhusplassen.

Rosenkrantz' gate (med apostrof etter z-en) er ei nord-sørgåande gate i sentrum av Oslo, mellom C.J. Hambros plass (som i tida 1898-1966 hadde namnet Rosenkrantz' plass) og Rådhusplassen. Gata fekk namnet i 1852 etter statsråd og riksbankdirektør Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762-1838).

Den nordlege parten av gata, fram til Karl Johans gate, går gjennom det som tidlegare hadde vore Rosenkrantzhaven. Parten ned mot sjøen vart opparbeidd seinare, i 1850-åra. Gata går her tvers over det som tidlegare hadde vore Grünings løkke, og hadde fram til 1864 namnet Prestegaden.

I Rosenkrantz' gate ligg mellom anna Bøndernes Hus, bygd i 1913 som Hotell Bondeheimen, der Det norske Teatret hadde sin teatersal i 1913-1931 og 1934-1941 (Rosenkrantz' gate 8), Oslo Nye Teater (Rosenkrantz' gate 10) og Dampcentralen (Rosenkrantz' gate 14). Dampcentralen var det fyrste kommunale kraftverket i Oslo, skipa i 1892. No har bygningen namnet Vika varmesentral og er ein del av fjernvarmesystemet i byen.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]