Russisk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
For andre tydingar av oppslagsordet, sjå Russisk (fleirtyding).
Russisk
русский язык, russkij jazyk
Klassifisering Indo-europeisk
 Slavisk
  Austslavisk
   Russisk
Talarar russarar
Bruk
Tala i Russland og til ein viss grad dei tidlegare sovjetiske statane.
Russisktalande i alt 145 031 000[1]
Rangering 8. plass
Skriftsystem Kyrillisk

(russisk variant)

Offisiell status
Offisielt språk i Russland, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan, Abkhasia (Georgia)
Normert av Det russiske språkinstituttet
Språkkodar
ISO 639-1 ru
ISO 639-2 rus
ISO 639-3 rus

Russisk er eit av dei indo-europeiske språka, på den slaviske språkgreina saman med mellom andre polsk, ukrainsk, tsjekkisk, slovakisk, bulgarsk, slovensk og serbo-kroatisk. I lag med ukrainsk og belarusisk utgjer russisk dei tre austslaviske språka. Russisk er det mest utbreidde slaviske språket. Nyare overslag for russisktalande varierer mellom 145 og 160 millionar menneske.

Ortografi[endre | endre wikiteksten]

Russisk språk blir skrive med kyrilliske bokstavar,

Utbreiing[endre | endre wikiteksten]

Russisk blir tala i Russland og av etniske russarar og andre russiskspråklege (ukrainarar, belarusarar, polakkar, jødar, tatarar og andre som nyttar russisk) i andre tidlegare delar av Sovjetunionen og/eller Tsar-Russland. Tilhøva i grannelanda Belarus og i Ukraina er særskilt forvite å fylgja med på sidan ukrainsk, belarusisk og russisk er nærskylde aust-slaviske grannespråk med mykje felles historie. I Belarus er russisk det dominerande språket, òg mellom etniske belarusarar. Ukraina har russisktalande i heile landet, men færrast i vestre og eit tyngdepunkt i austre helvta av landet. Her er det òg flest etniske russarar. Alt i alt skal Ukraina ha 17,3 % etniske russarar, og mellom 29,6 % og 43-46 % russiskspråklege.

Den russiskspråklege verda.

I tillegg til Russland har russisk òg offisiell status i Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan, den autonome republikken Krim i Ukraina og i den ikkje godkjende utbrytarrepublikken Transnistria i Moldova. Russisk er eit av dei seks offisielle språka i Dei sameinte nasjonane (SN).

Om russisk skal få offisiell status er eit splittande spørsmål i ukrainsk politikk. Sameleis i Latvia (med 41 % russiskspråklege).

I Noreg blir det undervist i russisk som andre framandspråk på eit fåtal vidaregåande skular. Universiteta i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim og høgskulen i Finnmark underviser i russisk språk.

Grammatikk[endre | endre wikiteksten]

Fonologi[endre | endre wikiteksten]

Russisk har seks vokalar, som vist i tabellen nedanfor. Det er det klassiske femvokalsystemet i, e, a, o, u, pluss ein lukka midtre urunda vokal, som blir skrive ы.

Russiske vokalar
  fremre midtre bakre
lukka i ɨ u
halvopen e   o
open   a  

Russiske konsonantar:

Konsonantar
  bilabial labio-
dental
alveolar post-
alveolar
palatal velar
Plosivar p b   t d     k g
Affrikatar     ts tʲʃʲ    
Nasalar m   n      
Vibrantar     r      
Frikativar   f v s z ʃ ʒ   x
Approksimantar         j  
Lateralar     l      

Morfologi[endre | endre wikiteksten]

Russisk har, til indoeuropeisk språk å vere, ein relativt konservativ morfologi. Substantiva og dei andre nominale ordklassene blir bøygd i seks kasus, verba i person og tal. Spesielt for russiske verb er grammatikaliseringa av perfektivitet: Kvart verb er eigentleg eit par av to ulike verb, der det eine blir brukt til å referere til avslutta og det andre til uavslutta handlingar.

Dialektar[endre | endre wikiteksten]

I den europeiske delen av Russland finst det tre store regionale dialektgrupper: nord-, mellom- og sørrussisk. Desse regionale gruppene kan så vidare delast inn i meir lokale dialektar. I høve til dei store avstandane i Russland er det etter måten mindre variasjon enn i mange andre europeiske land, men nokre dialektar er likevel så forskjellige at det er vanskeleg å forstå einannan.

Nordrussisk[endre | endre wikiteksten]

Nordrussisk kan avgrensast av ei nordaustleg linje frå Ladogasjøen via Novgorod og Jaroslavl til Josjkar-Ola. Denne dialekten har ein klar uttale og ustemt «o» (оканье – okanje), guttural «g» og ein hard «t». Dei nordrussiske dialektane kan grovt klassifiserast etter geografisk område:

Mellomrussisk[endre | endre wikiteksten]

Mellomrussisk vert tala i eit område som ligg mellom Sankt Petersburg, Novgorod, Jaroslavl og Tsjeboksary i nord, til Velikije Luki, Moskva og Penza i sør. Men det er ikkje skarpe grenser og dette området er farga både av nord- og sørrussisk. I vest finn ein ustemt «o». Mellomrussisk vert ofte delt i fyljande geografiske dialektar:

  • vestmellomrussik i Pskov
  • vestmellomrussik i Novgorod
  • austmellomrussisk i området rundt Moskva
  • austmellomrussisk i området rundt Jegorjevsk
  • austmellomrussisk i området rundt Temnikov
  • austmellomrussisk i området rundt Vladimir

Sørrussisk[endre | endre wikiteksten]

Sørrussisk vert tala i områda sør for Velikije Luki, Rjazan og Tambov. Her vert ustemt «o» uttala som «a», dei har frikativ-«g» og blaut «t». Sørrussisk vert delt i dei geografiske dialektane:

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Russian, Ethnologue, 2000.

Bibliografi[endre | endre wikiteksten]

Ordbøker[endre | endre wikiteksten]

  • Berkov, V. (red.), Stor russisk-norsk ordbok, Kunnskapsforlaget, 2000.
  • Berkov, V. (red.), Stor norsk-russisk ordbok, Kunnskapsforlaget, 2000.

Grammatikk[endre | endre wikiteksten]

  • T.R. Carleton, Introduction to the Phonological History of the Slavic Languages, Columbus, Ohio : Slavica Publishers, 1991
  • B. Comrie, G. Stone, M. Polinsky, The Russian Language in the Twentieth Century, 2nd. ed. Oxford, Clarendon Press, 1996
  • Mathiassen, Terje, Russisk grammatikk, Oslo, Universitetsforlaget, 1996.
  • W.K. Matthews, Russian Historical Grammar, London, University of London, Athlone Press, 1960
  • A. Stender-Petersen, Anthology of old Russian literature, New York, Columbia University Press, 1954
  • Иванов В.В. Историческая грамматика русского языка. "Просвещение", М., 1990.
  • Цыганенко Г. П. Этимологический словарь русского языка. Киев, 1970.
  • Т. Н. Михельсон, Рассказы русских летописей XV–XVII веков. М., 1978
  • Н.М. Шанский, В.В. Иванов, Т.В. Шанская. Краткий этимологический словарь русского языка. М. 1961.
  • А. Шицгал, Русский гражданский шрифт, "Исскуство", Москва, 1958, 2-e изд. 1983.
  • Л. П. Жуковская, отв. ред. Древнерусский литературный язык и его отношение к старославянскому. М., «Наука», 1987.

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Spire Denne språkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.