Hopp til innhald

Russisk utanrikspolitikk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Russisk utanrikspolitikk tek for seg utanrikspolitikken til Den russiske føderasjonen sidan han vart sjølvstendig i 1991.

Før Russland vart sjølvstendig den 26. desember 1991, rådde Sovjetunionen over utanrikspolitikken til russarane.

Den russiske ambassaden er i Kairo i Egypt, og eit generalkonsulat er i Alexandria. Den egyptiske ambassaden er i Moskva.

Bakgrunn: "I juli 1972 utviste ... (Egypts president) plutselig flere tusen sovjetiske rådgivere og brøt båndene til Sovjetunionen", skreiv media.[1]

Amerikanske land

[endre | endre wikiteksten]

Begge landa har ein ambassade hjå den andre.

I juli 2014, vitja Vladimir Putin Cuba. Han sa at 90% av den kubanske gjelda til Russland (på 35 millarder US Dollar) skulle strykast; I kubansk oljeindustri til havs, skulle Russland òg investere i.[2]

Den russiske ambassaden er i Washington D.C. i USA. Den USA-amerikanske ambassaden ligg i Moskva.

I november 2017 møttast leiarane for dei to landa i Vietnam; eit av resultata var "forsikringer om at amerikanerne annerkjenner Assad som Syrias legitime president, [og] at de respekterer Syrias territoriale integritet og prinsippet om å trappe ned konflikten" [- borgerkrigen i Syria ], og leiaren til Russland "spilte ... med på Trumps prioritering av kampen mot terror i Midtøsten", skreiv media.[1]

Afghanistan

[endre | endre wikiteksten]

Den russiske ambassaden er i Kabul i Afghanistan. Den afghanske er i Moskva.

Bakgrunn: Den afghansk-sovjetiske krigen starta den 27. august 1979 og slutta den 15. februar 1989.

Russland har ein ambassade i  Kina. Kina har ein ambassade i Moskva.

Den kinesiske presidenten kom på statsbesøk til Moskva i 2013; Han møtte den russiske leiaren.

Den russiske ambassaden ligg i Damaskus i  Syria. Den syriske ambassaden ligg i Moskva.

På 1990- og 2000-talet oppfordra Russland til "utlevering [frå Syria] av tsjetsjenske opprørere som hadde flyktet til Syria etter angrep på russiske soldater og sivile"; Syria gjorde ingenting med saka, skreiv media.[1]

"I september 2015 ... [vart] et direkte og varig militærengasjement med presise og dyre militæroperasjoner ... valgt framfor å la regimet [ forretningsministeriumet til Syria sidan 2011, ] kollapse. ... [Den russiske] luftbombingen rettet seg ... mot [grupper] som utgjorde en ... trussel mot regimet, også de som ikke besto av radikale islamister eller som ikke hadde blitt definert som terrorister av Vesten, skreiv media (i 2018).[1]

Russland har forlenga levetida til Assad-regimet, "og hindret vestlige land fra å innføre en flyforbudssone, noe som gjorde det usannsynlig at disse ville sende inn bakkestyrker mot regimet", skreiv media (i 2018).[1]

Russland etablerte ein luftbase (eller flystasjon) i Khmeimim (søraust for Lattakia), skreiv media (i 2018).[1]

  • Det russiske interesse-kontoret ligg i Taipei i  Taiwan: Representative Office in Taipei for the Moscow-Taipei Coordination Commission on Economic and Cultural Cooperation; Det åpna den 15 December 1996.[3]
  • Taiwan har eit interesse-kontor i Russland, the Representative Office in Moscow for the Taipei-Moscow Economic and Cultural Coordination Commission; Det åpna den 12 juli 1993.[3]

Russland har ein ambassade i Oslo (i  Noreg). Den norske ambassaden ligg i Moskva. Sidan 1905-10-30 har Noreg hatt eit forhold til Russland, skreiv nettstaden til den norske ambassaden i Moskva.

I 2018:

  • Stortingets utenriks- og forsvarskomité var på et gjenbesøk (i Moskva), den 31. mai; Politikarane møtte " utenrikskomiteen i Føderasjonsrådet, [og] viseutenriksminister i det russiske utenriksdepartementet Aleksander Grusjko".[4]
Etter innlemming i Sovjetunionen, og inntil splittinga av unionen
[endre | endre wikiteksten]

Hausten 1967 var Noregs forsvarsminister på offisielt besøk [...] i Sovjetunionen; Forsvarsministeren til Sovjetunionen og deira statsminister sa at «Dere legger hodet i steikepanna», skreiv Alf Skjeseth.

"Om ettermiddagen 6. juni 1968 rykka den sovjetiske 45. motoriserte infanteridivisjonen med eitt fram mot den norske grensa i Finnmark [...] Kanonskott drønna, meir enn 200 stridsvogner rulla fram, 15.000 mann nærma seg mange hundre kampvogner, lastevogner og tungt artilleri. I sommernatta til 7. juni var stridsvognene godt synlege frå norske grensepostar, då dei grupperte seg halvannan kilometer unna. [...] Ved garnisonen i Sør-Varanger [...] skarp alarm", skreiv Alf Skjeseth.[5]

  1. 1 2 3 4 5 6 Nikolai Kozhanov. "Hva håper russerne å oppnå i Syria?". mai 2018. Le Monde diplomatique. S. 4
  2. Orsi, Peter (11 July 2014). «Putin kicks off Latin America tour with Cuba stop». Associated Press. The Big Story. Arkivert frå originalen 27. juli 2014. Henta 22. juli 2014.
  3. 1 2 Czeslaw Tubilewicz (2007). Taiwan and Post-Communist Europe. Routledge. s. 99. ISBN 0-203-94697-9.
  4. https://resett.no/2018/06/01/huitfeldt-vil-ikke-snakke-om-frode-berg-i-moskva/
  5. Alf Skjeseth. "Panna i steikepanna". 2018-06-08. Klassekampen. S. 2.