Russisk utanrikspolitikk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk

Russisk utanrikspolitikk tek for seg utanrikspolitikken til Den russiske føderasjonen sidan han vart sjølvstendig i 1991.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Før Russland vart sjølvstendig den 26. desember 1991, rådde Sovjetunionen over utanrikspolitikken til russarane.

Forhold[endre | endre wikiteksten]

Afrika[endre | endre wikiteksten]

Egypt[endre | endre wikiteksten]

Den russiske ambassaden er i Kairo i Egypt, og eit generalkonsulat er i Alexandria. Den egyptiske ambassaden er i Moskva.

Bakgrunn: "I juli 1972 utviste ... (Egypts president) plutselig flere tusen sovjetiske rådgivere og brøt båndene til Sovjetunionen", skreiv media.[1]

Amerikanske land[endre | endre wikiteksten]

Cuba[endre | endre wikiteksten]

Begge landa har ein ambassade hjå den andre.

I juli 2014, vitja Vladimir Putin Cuba. Han sa at 90% av den kubanske gjelda til Russland (på 35 millarder US Dollar) skulle strykast; I kubansk oljeindustri til havs, skulle Russland òg investere i.[2]

USA[endre | endre wikiteksten]

Den russiske ambassaden er i Washington D.C. i USA. Den USA-amerikanske ambassaden ligg i Moskva.

I november 2017 møttast leiarane for dei to landa i Vietnam; eit av resultata var "forsikringer om at amerikanerne annerkjenner Assad som Syrias legitime president, [og] at de respekterer Syrias territoriale integritet og prinsippet om å trappe ned konflikten" [- borgerkrigen i Syria ], og leiaren til Russland "spilte ... med på Trumps prioritering av kampen mot terror i Midtøsten", skreiv media.[1]

Asia[endre | endre wikiteksten]

Afghanistan[endre | endre wikiteksten]

Den russiske ambassaden er i Kabul i Afghanistan. Den afghanske er i Moskva.

Bakgrunn: Den afghansk-sovjetiske krigen starta den 27. august 1979 og slutta den 15. februar 1989.

Kina[endre | endre wikiteksten]

Russland har ein ambassade i Flag of the People's Republic of China.svg Kina. Kina har ein ambassade i Moskva.

Den kinesiske presidenten kom på statsbesøk til Moskva i 2013; Han møtte den russiske leiaren.

Syria[endre | endre wikiteksten]

Den russiske ambassaden ligg i Damaskus i Flag of Syria.svg Syria. Den syriske ambassaden ligg i Moskva.

På 1990- og 2000-talet oppfordra Russland til "utlevering [frå Syria] av tsjetsjenske opprørere som hadde flyktet til Syria etter angrep på russiske soldater og sivile"; Syria gjorde ingenting med saka, skreiv media.[1]

"I september 2015 ... [vart] et direkte og varig militærengasjement med presise og dyre militæroperasjoner ... valgt framfor å la regimet [ forretningsministeriumet til Syria sidan 2011, ] kollapse. ... [Den russiske] luftbombingen rettet seg ... mot [grupper] som utgjorde en ... trussel mot regimet, også de som ikke besto av radikale islamister eller som ikke hadde blitt definert som terrorister av Vesten, skreiv media (i 2018).[1]

Russland har forlenga levetida til Assad-regimet, "og hindret vestlige land fra å innføre en flyforbudssone, noe som gjorde det usannsynlig at disse ville sende inn bakkestyrker mot regimet", skreiv media (i 2018).[1]

Russland etablerte ein luftbase (eller flystasjon) i Khmeimim (søraust for Lattakia), skreiv media (i 2018).[1]

Taiwan[endre | endre wikiteksten]

  • Det russiske interesse-kontoret ligg i Taipei i Flag of the Republic of China.svg Taiwan: Representative Office in Taipei for the Moscow-Taipei Coordination Commission on Economic and Cultural Cooperation; Det åpna den 15 December 1996.[3]
  • Taiwan har eit interesse-kontor i Russland, the Representative Office in Moscow for the Taipei-Moscow Economic and Cultural Coordination Commission; Det åpna den 12 juli 1993.[3]

Europa[endre | endre wikiteksten]

Noreg[endre | endre wikiteksten]

Russland har ein ambassade i Oslo (i Flag of Norway.svg Noreg). Den norske ambassaden ligg i Moskva. Sidan 1905-10-30 har Noreg hatt eit forhold til Russland, skreiv nettstaden til den norske ambassaden i Moskva.

I 2018:

  • Stortingets utenriks- og forsvarskomité var på et gjenbesøk (i Moskva), den 31. mai; Politikarane møtte " utenrikskomiteen i Føderasjonsrådet, [og] viseutenriksminister i det russiske utenriksdepartementet Aleksander Grusjko".[4]
Etter innlemming i Sovjetunionen, og inntil splittinga av unionen[endre | endre wikiteksten]

Hausten 1967 var Noregs forsvarsminister på offisielt besøk [...] i Sovjetunionen; Forsvarsministeren til Sovjetunionen og deira statsminister sa at «Dere legger hodet i steikepanna», skreiv Alf Skjeseth.

"Om ettermiddagen 6. juni 1968 rykka den sovjetiske 45. motoriserte infanteridivisjonen med eitt fram mot den norske grensa i Finnmark [...] Kanonskott drønna, meir enn 200 stridsvogner rulla fram, 15.000 mann nærma seg mange hundre kampvogner, lastevogner og tungt artilleri. I sommernatta til 7. juni var stridsvognene godt synlege frå norske grensepostar, då dei grupperte seg halvannan kilometer unna. [...] Ved garnisonen i Sør-Varanger [...] skarp alarm", skreiv Alf Skjeseth.[5]

Oseania[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Nikolai Kozhanov. "Hva håper russerne å oppnå i Syria?". mai 2018. Le Monde diplomatique. S. 4
  2. Orsi, Peter (11 July 2014). «Putin kicks off Latin America tour with Cuba stop». Associated Press. The Big Story. Arkivert frå originalen 27. juli 2014. Henta 22. juli 2014. 
  3. 3,0 3,1 Czeslaw Tubilewicz (2007). Taiwan and Post-Communist Europe. Routledge. s. 99. ISBN 0-203-94697-9. 
  4. https://resett.no/2018/06/01/huitfeldt-vil-ikke-snakke-om-frode-berg-i-moskva/
  5. Alf Skjeseth. "Panna i steikepanna". 2018-06-08. Klassekampen. S. 2.
Spire Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.