Sabb motor

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
(Omdirigert frå Sabb Motor)

Damsgård Motorfabrikk vart stifta den 30. april 1925, av brørne Håkon og Alf Søyland, saman med Harald Svendsen. Frå starten og fram til 1929 heldt dei til i ei sjøbu i Damsgårdsveien, i Laksevåg ved Bergen.

Prototype, har bak seg mange sesongar i Lofoten
SABB Diesel. Denne motoren står på Norsk traktor og motormuseumStokke.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Den fyrste motoren, modell A, var ein 3 hk oppfyringsmotor, mynta på små fiskebåtar. Dette motoren synte seg vera driftssikker og vart produsert heilt fram til 1962. Den neste motoren kom på marknaden i 1927 og var ein 5-7 hk glødehovudmotor. Han hadde underdimensjonert veivaksel, noko som førte til ein rekkje havari og reklamasjonssaker. Det kom difor ei forbetra utgåve, som vart kalla type C 5-9 hk , som òg var i produksjon i 38 år. Motorane vart marknadsførte under merkenamnet Sabb. I 1936 vart det innført ein ny motor, type B, på 4-5 hk. På 1940-tallet kom to totakts dieselmotorar på markedet, type E og F, med effekt på 4 respektivt 5 hk. Men berre nokre få av desse vart produserte før Sabb gjekk attende til glødehodemotorar.

Fyrst på 1950-tallet kom Sabb type D, på 6-12 hk, som var i produksjon til midt på 60-talet. I 1955 kom ein firetakts dieselmotor, type G, på markedet. Han ytte 8 hk ved 1500 rpm. Seinare vart turtallet auka til 1800 rpm og effekten auka til 10 hk. Det vart produsert rundt 70.000 av denne typen fram til 2000-tallet. Ein tosylindra versjonen, kalla 2G, på 16-22 hk vart òg populær. To litt mindre firetakts dieselmotorar, type H og 2H, som kom på 1970-tallet hadde ein effekt på 6-8 respektivt 18 hk. Den siste og største motoren frå Sabb var type 2J. Han hadde direkteinsprøyting og ytte 30 hk.

I 1971 vart føretaket gjort om til aksjeselskap og fekk namnet Sabb Motor AS.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]