Sahle-Work Zewde
Sahle-Work Zewde | |||
![]() | |||
Fødd | ሣህለ ወርቅ ዘውዴ 21. februar 1950 (75 år) Addis Abeba | ||
---|---|---|---|
Statsborgar av | Etiopia | ||
Parti | partilaus | ||
Religion | Den etiopiske ortodokse kyrkja | ||
Yrke | politikar, diplomat | ||
Institusjonar | Dei sameinte nasjonane Den afrikanske unionen Intergovernmental Authority on Development | ||
Utdanna ved | Université de Montpellier Lycée Guebre-Mariam | ||
Alle verv |
Sahle-Work Zewde (fødd 21. februar 1950 i Addis Abeba) er ein etiopisk diplomat som var president i Etiopia frå 2018 til 2024. Ho var den første kvinna som hadde dette embetet. Ho vart einstemmig vald av medlemmene i den føderale parlamentsforsamlinga 25. oktober 2018.[1]
Det amerikanske forretningsmagasinet Forbes rangerte Sahle-Work som nummer 93 på si årlege liste over The World’s 100 Most Powerful Women, noko som gjorde henne til den høgaste rangerte afrikanske kvinna på lista.[2][3]
Tidleg liv og utdanning
[endre | endre wikiteksten]Sahle-Work vart fødd i Addis Abeba og har amharsk opphav.[4] Ho er eldst av fire sysken.[5] Ho gjekk på barneskule og vidaregåande ved Lycée Guebre-Mariam i Addis Abeba, før ho studerte naturvitskap ved Universitetet i Montpellier i Frankrike.[6][7] Ho snakkar flytande amharisk, fransk og engelsk.[8]
Karriere
[endre | endre wikiteksten]Diplomatisk karriere
[endre | endre wikiteksten]Sahle-Work var berre den andre kvinna i Etiopias historie som vart utnemnd til ambassadør (den første var Yodit Emiru). Ho tente både i Den demokratiske folkerepublikken Etiopia under kommunistregimet og seinare i overgangsregjeringa etter borgarkrigen.[9][10]
Som ein erfaren diplomat var Sahle-Work ambassadør i Senegal frå 1989 til 1993, med ansvar for Mali, Kapp Verde, Guinea-Bissau, Gambia og Guinea.[11][9] Frå 1993 til 2002 var ho ambassadør i Djibouti og Etiopias faste representant i Den mellomstatlege utviklingsorganisasjonen (IGAD).[12][13] Djibouti var ein viktig handelsveg for det landlåste Etiopia, noko som gav ho verdifull erfaring med handelspolitikk.[5] Frå 2002 til 2006 var ho ambassadør i Frankrike, fast representant til UNESCO, og akkreditert til Tunisia og Marokko.[11][14]
Seinare var Sahle-Work Etiopias faste representant til Den afrikanske unionen og SNs økonomiske kommisjon for Afrika (ECA). Ho var òg direktør for afrikanske saker i det etiopiske utanriksdepartement.[14]
Karriere i Dei sameinte nasjonane
[endre | endre wikiteksten]Fram til 2011 var Sahle-Work spesialutsending for SNs generalsekretær Ban Ki-moon og leiar for SNs integrerte fredsbyggingskontor i Den sentralafrikanske republikken (BINUCA).[15]

I 2011 vart ho utnemnd av Ban til generaldirektør for SNs kontor i Nairobi (UNON).[16] Under hennar leiing vart Nairobi-kontoret eit viktig SN-knutepunkt for Aust- og Sentral-Afrika, ifølgje Africa Yearbook 2012.[17]
I juni 2018 vart Sahle-Work utnemnd av António Guterres som hans spesialutsending til Den afrikanske unionen og leiar for SNs kontor ved Den afrikanske unionen (UNOAU), med rang som SN-undersekretær.[14] Ho var den første kvinna i denne stillinga.[16] På dette tidspunktet venta mange at ho skulle pensjonere seg.[5]
President i Etiopia
[endre | endre wikiteksten]
President Mulatu Teshome trekte seg brått 24. oktober 2018, og statsminister Abiy Ahmed valde Sahle-Work som etterfølgjar. Denne utnemninga var ein del av Abiy si satsing på kjønnsbalanse i regjeringa, som han såg som eit steg mot å avskaffe diskriminering i samfunnet. Sahle-Work vart einstemmig godkjend av den føderale parlamentsforsamlinga 25. oktober 2018. Ho var den første kvinna som var president i Etiopia og den fjerde presidenten sidan den føderale demokratiske republikken vart etablert i 1995.[5][18][19][20] Ho var venta å tene to seksårige periodar.[8]
Sahle-Work hadde inga erfaring med innanrikspolitikk før ho vart president.[5] Sjølv om stillinga hovudsakleg er seremoniell – den utøvande makta ligg hos statsministeren – var valet av Sahle-Work historisk, då ho vart Etiopias første kvinnelege statsoverhovud sidan keisarinne Zewditu.[8] Då ho vart president, var ho den einaste kvinnelege statsoverhovudet i Afrika.[4] I 2021 var ho éi av berre to kvinnelege statsoverhovud på kontinentet, saman med Samia Suluhu frå Tanzania.[8]

Den 25. mars 2020 kunngjorde Sahle-Work på Twitter at ho hadde gitt amnesti til over 4 000 fangar i eit forsøk på å avgrense spreiinga av COVID-19-pandemien i Etiopia.[21] Ho gav også amnesti til over 1 500 fangar den 2. april 2020.[22]

Den 19. desember 2020 omgjorde Sahle-Work dødsdommane til dei tidlegare Derg-tenestemennene Berhanu Bayeh og Adis Tedla til livstid i fengsel. Dei hadde fått tilflukt i den italienske ambassaden kort tid etter at Derg-regimet fall i 1991 og hadde budd der sidan. Italia nekta å utlevere dei på grunn av si langvarige motstand mot dødsstraff. Berhanu og Adis vart dømde til døden in absentia i 2008, men fekk seinare prøvelauslating den 24. desember.[23]

Sahle-Work kravde ei ende på Tigray-krigen mellom den etiopiske regjeringa og Tigray People’s Liberation Front (TPLF) gjennom «forhandlingar utan vilkår», sjølv om ho også støtta mottiltak mot TPLF-angrep «med naudsynte middel».[24][25]
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- ↑ «Ethiopia gets first female president». BBC. 25. oktober 2018. Arkivert frå originalen 25 October 2018. Henta 25. oktober 2018.
- ↑ «Sahle-Work Zewde». Forbes (på engelsk). Henta 21. august 2024.
- ↑ «The World's 100 Most Powerful Women». Forbes. Henta 24. desember 2020.
- ↑ 4,0 4,1 Gebreselassie, Elias (27. oktober 2018). «Who is Sahle-Work Zewde, Ethiopia's first female president?». Al Jazeera. Arkivert frå originalen 29. oktober 2018.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 Boko, Hermann (26. oktober 2018). «Sahle-Work Zewde, the diplomat who's become Ethiopia's first female president». France24.com. Henta 13. juni 2022. «"She is an Amhara, the ethnic group that ruled during the communist regime and was marginalised for a long time. The elite from this community would like to get back to business. The Amharas also supported Prime Minister Abiy Ahmed. She will play the role of an internal ambassador to reduce any divisions that may exist within this community,” says Prunier.»
- ↑ «Sahle-Work Zewde poised to be Ethiopia's first female president». borkena.com. 24. oktober 2018. Henta 25. oktober 2018.
- ↑ «Ethiopia appoints career diplomat Sahle-Work Zewde as Africa's only female president». The Daily Telegraph. Henta 25. oktober 2018.
- ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 «Sahle-Work Zewde named Ethiopia's first woman president». Al Jazeera. 25. oktober 2018. Arkivert frå originalen 25. oktober 2018. Henta 26. oktober 2018.
- ↑ 9,0 9,1 «Celebrating Ethiopian Women: Ambassador Sahle-work Zewde». Ministry of Foreign Affairs (Ethiopia). 22. mars 2018. Arkivert frå originalen 26. oktober 2018.
- ↑ Haslach, Patricia (18. mars 2015). «Remarks by U.S. Ambassador to Ethiopia Patricia M. Haslach at the Opening of the Second Annual Career Day on Women in Diplomacy». Embassy of the United States in Ethiopia. Arkivert frå originalen 6. september 2018. Henta 29. oktober 2018.
- ↑ 11,0 11,1 Schemm, Paul (25. oktober 2018). «Ethiopia appoints first female president in its modern history in latest reform». The Washington Post. Arkivert frå originalen 26. oktober 2018. Henta 26. oktober 2018.
- ↑ «News Alert: Ambassador Sahlework Zewde to become Ethiopia's president». Addis Standard. 24 October 2018. Arkivert frå originalen 26. oktober 2018. Henta 26. oktober 2018.
- ↑ Ms. Sahle-Work Zewde of Ethiopia – Special Representative to the African Union and Head of the United Nations Office to the African Union (UNOAU) Arkivert 25. oktober 2018 ved Wayback Machine. United Nations, press release of 27 June 2018.
- ↑ 14,0 14,1 14,2 «Ms. Sahle-Work Zewde of Ethiopia – Special Representative to the African Union and Head of the United Nations Office to the African Union (UNOAU)». United Nations. 27. juni 2018. Arkivert frå originalen 25. oktober 2018. Henta 26. oktober 2018.
- ↑ Tchounand, Ristel (25. oktober 2018). «Sahle-Work Zewde devient la première femme chef d'Etat de l'Ethiopie». La Tribune (på fransk). Henta 26. oktober 2018.
- ↑ 16,0 16,1 Dahir, Abdi Latif (25. oktober 2018). «Ethiopia elects female president Sahle-Work Zewde». Quartz. Arkivert frå originalen 25. oktober 2018. Henta 26. oktober 2018.
- ↑ Mehler, Andreas; Melber, Henning; van Walvaren, Klaas (2012). Africa Yearbook Volume 8: Politics, Economy and Society South of the Sahara in 2011. Brill Publishers. s. 17. ISBN 9789004241787.
- ↑ «Ethiopia's parliament approves Sahle-Work Zewde as president». Reuters. 25. oktober 2018. Henta 25. oktover 2018.
- ↑ George Obulutsa (25. oktover 2018), Ethiopia's parliament approves Sahle-Work Zewde as first female president Arkivert 25. oktover 2018 ved Wayback Machine., Reuters.
- ↑ «Sahle-Work Zewde Becomes First Ethiopian Woman President». Al Bawaba. 25. oktober 2018. Henta 27. mars 2019.
- ↑ Adebayo, Bukola (26. mars 2020). «Ethiopia pardons more than 4,000 prisoners to help prevent coronavirus spread». CNN. Henta 6. mai 2020.
- ↑ «Ethiopia pardons additional 1, 559 inmates». Fana Broadcasting (på engelsk). 2. april 2020. Henta 6. mai 2020.
- ↑ «Ethiopian war criminals able to leave Italian embassy after nearly 30 years». CNN. 30. desember 2020. Arkivert frå originalen 26. juni 2023.
- ↑ «Ethiopian president Sahle-work Zewde calls for negotiations to end Tigray war». Africanews (på engelsk). 11. oktober 2022. Henta 24. september 2023.
- ↑ «Ethiopian President Zewde Calls For Negotiations to End Civil War. The 2024 Ethiopian presidential election took place on 7 October 2024 to elect the country's next president. Diplomat and outgoing Minister of Foreign Affairs, Taye Atske Selassie, was elected unopposed to serve a six-year term. The election occurred amid heightened political tensions between outgoing President Sahle-Work Zewde and Prime Minister Abiy Ahmed, largely stemming from Abiy's ongoing military campaigns in Tigray and the Amhara region.». News Central TV | Latest Breaking News Across Africa, Daily News in Nigeria, South Africa, Ghana, Kenya and Egypt Today. (på engelsk). 11. oktober 2022. Henta 24. september 2023.
- Denne artikkelen bygger på «Sahle-Work Zewde» frå Wikipedia på bokmål, den 23. mars 2025.