Saltvatn

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Fordelinga av grunnstoff i havet
(etter masse):
Oksygen 85,7 %
Hydrogen 10.8 %
Klor 1,9 %
Natrium 1,05 %
Magnesium 0,135 %
Svovel 0,0885 %
Kalsium 0,04 %
Kalium 0,038 %
Brom 0,0065 %
Karbon 0,0026 %
Alle hav inneheld saltvatn.

Saltvatn er vatn med ein større mengd oppløyste salt. Ein reknar vatn med ein salinitet på 35 promille salt eller meir som saltvatn. Saltvatn finst hovudsakleg i hava, men ein finn det også i innsjøar med lite tilsig, som Dødehavet eller Kaspihavet. Det finst òg meromiktiske innsjøar med saltvatn nær botn, til dømes Rørholtfjorden (ein arm av innsjøen Tokke).

I snitt har hava eit saltinnhald på 3,5 %, det vil seie at ein finn 35 gram salt i ein liter havvatn. Det er likevel forskjell mellom ulike hav; austre delen av Finskebukta og nordenden av Botnvika, begge i Austersjøen, er dei minst salthaldige delane av verdshava, medan Raudehavet har høgast innhald av salt.

Saltvatn kan ikkje drikkast[endre | endre wikiteksten]

Det salte vatnet kan berre brukast som drikkevatn etter å ha blitt avsalta. Kroppen vil nemleg måtte bruka meir vatn på å skilja ut minerala i vatnet gjennom urinen enn det han får i seg ved å drikka det.

Kvifor er havvatn salt?[endre | endre wikiteksten]

Menneska har ofte undra seg over kvifor det finst så mykje salt i havet, og forteljinga om ei kvern som står og mel salt på havbotnen har vore utbreidd over store delar av verda.

Den vitskaplege forklaringa, først føreslått av Edmond Halley i 1715, er at elvar fører med seg store mengder mineral til havet etter at dei er blitt vaska ut av grunnen av regn. I tillegg har ein seinare funne at ein stor del natrium lak ut frå havbotnen då verdshava blei til.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Sjå og[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]