Samisk lydhistorie

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Samisk lydhistorie er historia til lydovergangane frå det finsk-samiske urspråket til dagens moderne samiske språk, ei historie som strekker seg over 2000 år. Lydhistoria er ein del av den allmenne samiske språkhistoria.

Utviklinga til vokalane i første og andre staving har vore ulik, og framstillinga går dermed gjennom dei kvar for seg. Deretter går ho gjennom endringane for konsonantane. For kvart tilfelle går framstillinga gjennom utviklinga fram til moderne nord- og sørsamisk, med sideblikk til finsk. Metoden for å kome fram til dei ulike språkstega er samanliknande historisk språkforsking, slik det kjem fram basert på lydmønstra i lånord og felles arveord. Sentralt for rekonstruksjonen er ikkje å finne like ord i dei ulike språka, men ord som skil seg frå kvarandre på ein systematisk måte.

Framstillinga som følgjer bygger på ein 150 år lang tradisjon med komparativ samisk og finsk språkforsking.[1]

Lydsystemet i ur-finsk-samisk[endre | endre wikiteksten]

Vokalane i første staving[endre | endre wikiteksten]

Det er mogleg å rekonstruere dette vokalsystemet for ur-finsk-samisk (her og i resten av artikkelen blir dei rekonstruerte formene presentert med det finsk-ugriske lydalfabetet):

Korte vokalar Lange vokalar
Høg i ü u ī ū
Mid e o ē ō
Låg ä a

Vokalsystemet i finsk har endra seg relativt lite, samanlikna med utgangspunktet

Vokalar Diftongerte lange vok.
Høg i ü u ie uo
Mid e ö o
Låg ä a

Nordsamisk, på si side, har fått eit femvokalsystem (eit seksvokalsystem, med fremre /á/ i nokre dialektar), og fleire diftongar.

Vokalar Diftongerte lange vok.
Høg i u ie uo
Mid e o ea oa
Låg a

Vokalane i andre staving[endre | endre wikiteksten]

For ur-finsk-samisk kan vi rekonstruere vokalsystemet for andre stavinga i ordet:[2]

Vokalar
Mid e o
Låg ä a

Systemet går så gjennom fire ulike fasar i utviklinga fram til moderne samiske språk, ein prosess som har vorte referert til som "den store samiske vokalendringa", ein prosess som har påverka alle dei samiske vokalane:

  1. Kvalitative endringar
    1. *ä og *a fell saman til *ȧ
    2. *o blir opna til *ᴒ
    3. e blir lukka til *ḙ
  2. Kvantitative endringar
    1. Korte vokalar blir lange
  3. Kvalitative endringar
    1. Velarisering av *ḙ til *ḙ̮
    2. Fronting: lang vokal *ȧ til *ē
  4. Kvalitative og kvantitative endringar
    1. *ḙ̮ blir opna til *e̮

Resultatet blir dette systemet:

Korte Lange
Høg i u ē ᴖˉ
Låg ȧˉ

Den lange *ē blir deretter til i i nordsamisk og ie i sørsamisk.

Konsonantane[endre | endre wikiteksten]

Konsonantane i det finsk-samiske urspråket[endre | endre wikiteksten]

For det finsk-samiske urspråket kan vi rekonstruere dette konsonantsystemet.

Lab Alv Pal Retr Vel
p t k
ć č
s ś š
δ δ´
v j
m n ń ŋ
l
r

Sibilantane s, s’, š er bevart i dei mordinske og perimiske språka. I finsk har s og s’ vorte s, men š har vorte h. I samisk har s og š vorte s og s har vorte č. Sjå nedanfor for døme.

Konsonantane i moderne nordsamisk og finsk[endre | endre wikiteksten]

Moderne samisk har eit konsonantsystem som skil seg lite frå utgangspunktet:

Lab Alv Pal Retr Vel Far
p t k
c č
s š h
ϑ/δ
v j
m n ń ŋ
l
r

Moderne finsk, på si side, har gått gjennom fleire endringar, og har mista både palatale og retroflekse konsonantar:

Lab Alv Pal Retr Vel Far
p t/d k
s h
v j
m n ŋ
l
r

Endringar i vokalsystemet[endre | endre wikiteksten]

Ur-finsk-samiske høge korte vokalar[endre | endre wikiteksten]

Ur-finsk-samisk kort /u/ har vorte til /o/ (dvs. ein kort å-lyd) i samisk:

finsk nordsamisk sørsamisk urfinsksamisk tyding (fi)
purra borrat bårredh *pure- ete, bite
tuli dolla dålle *tule- eld
ulko- olgo- ålko- *ulko- ute-
purje borjjas - *purješ segl
putki boska batske *puč̣ke røyr
puhua bossut båssudh *pušo- snakke
tuntea dovdat dobtedh *tumte- kjenne
kutea gođđat gårrodh *kuδe gyte
lukea lohkat låhkedh *luke- lese, rekne
usko osku - *usko- tru
kusi gožža - *kunśe piss

I eldre finske lånord i samisk ser vi same vokalendringa: kumma < gopmi «under, spøkjelse», kuitenkin < goitge «likevel», kuva < govva «bilete», mutka < mohkki «sving», murhe < moraš «sorg». I yngre lån er det ikkje ei slik vokalendring, her tilsvarer finsk /u/ samisk /u/: kunnia > gudni «ære», kuru > gurra «søle», muistaa > muitit «hugse», mutta > muhto «men», runko > ruŋku «stamme», surkea > surgat «ynkeleg», uhata > uhkidit «truge».

Ur-finsk-samisk kort /i/ har vorte til /a/ i nordsamisk:

finsk nordsamisk sørsamisk urfinsksamisk tyding
nimi namma nomme *nime namn
silmä čalbmi tjelmie *śilmɑ̈ auge
ilma albmi elmie *ilmɑ luft, himmel
pilvi balva balve *pilve sky
ikä jahki jahke *ikɑ̈ alder, år
pistää bastit bestedh *pis-tɑ̈- stikke
kire- garas garre *kiri- stram, hard
kiro garru garre *kirɑ hard
liki lahka lïhke *liki nær
miniä mannji mænnja *mińɑ̈ svigerdotter
rinta raddi räddie[3] *rintɑ bryst
viti vahca - *viče

I gamle lånord frå finsk til samisk har vi den same lydovergangen: hinta > haddi «pris», silta > šaldi «bru», viha > vašši «hat».

I nyare lånord tilsvarer finsk /i/ samisk /i/: pila > billi «spøk», pistää > bistit «stikke», tila > dilli «tilstand», kirja > girji «bok», kirkko > girku «kyrkje», hirmu > hirbma «ofseleg», ilma > ilbmi «luft», ihme > imaš «under, rar», itää > ihtit «spire», niska > niski «nakke», risti > rista «kross», sitkeä > siŧkat «seig».

Ur-finsk-samisk kort /y/ har vorte /a, dvs. vorte urunda og gått gjennom same utvikling som /i/:

finsk nordsamisk sørsamisk urfinsksamisk tyding
kynsi gazza gadtse *künče negl, klo
yskä aski eskie *üskɑ hoste, bryst
ydin ađa jïrreme *üδem kjerne
pyrkiä bargat bargedh streve etter
syksy čakča tjaktje *śükśi haust
syli salla sïlle *süli fang

I gamle lånord har vi same lydovergang syntyä > šaddat «bli». Samisk har ikkje /y/, så i nyare finske lånord blir finsk /y/ til samisk /i/:

pysyä > bissut «forbli», kypsyä > giksat «bli mogen», hylätä > hilgut «forkaste», ymmärtää > ipmirdit "forstå.

Samanfatningsvis kan ein seie at dei høge vokalane har vorte låge vokalar, høg bakre runda /u/ har vorte midtre runda /o/, mens høg fremre urunda /i, (y)/ har vorte låg urunda /a/.

Ur-finsk-samiske midtre korte vokalar[endre | endre wikiteksten]

Utviklinga av midtre ur-samisk-finske vokalar skil seg frå den for dei høge vokalane ved at den er avhengig av vokalkvaliteten i andre stavinga. Som det går fram av tabellen nedanfor blir ur-finsk-samisk *e i nordsamisk til a i ord som hadde fremre vokal *e i andre stavinga, men til ea i ord som hadde bakre vokal *a, *ᴖ i andre stavinga.

finsk nordsamisk sørsamisk urfinsksamisk tyding
Vokalen i andre staving var *-e
mennä mannat mïnnedh, mænna *mene-
lehti lasta laste *lešte blad
veri varra vïrre *vere blod
pelätä ballat bïlledh, bælla *pele- frykte
pestä bassat bïssedh, bæssa *pese vaske
tehdä dahkat darjodh *teke- gjere
vene fanas vïnhtse *veneš båt
keski gaska gaskoeh *keske midt
Vokalen i andre staving var *-a/ä/o
elää eallit jieledh *elɑ̈- leve
mela mealli - *melɑ åre, finne
keino geaidnu - *kejno veg, måte
petaja beahci bietsie *pečɑ̈ furu
kesä geassi giesie *kesɑ̈ sommar
kertaa geardi gierdie *kertɑ gong
neljä njeallje nieljie *ńeljɑ̈ fire

I eldre lånord blir *e til ea, uavhengig av vokalen i andre stavinga: terve > dearvvas «sunn», meri > mearra «hav», kerjetä > geargat «rekke, nå», henki > heagga «ande», heittää > heaitit «kaste, slutte», leski > leaska «enkje», neuvo > neavvu «råd», selkä > sealgi «rygg».

finsk nordsamisk sørsamisk urfinsksamisk tyding
koski guoika guojke *kośke stryk
lohi luossa loese *loše laks
onki vuogga håagke *oŋke fiskekrok
soida čuodjat tjuojedh *śoje- ringe
solmu čuolbma tjuolme *śolme knute
tohtia duostat duostedh *tošte- våge
tosi duohta - *tote sann
koskea guoskat   *koske røre
sormi suorbma soerme *sorme finger
kota goahti gåetie *kota telt, hytte
oksa oaksi åeksie *oksa grein
torua doarrut dåarodh *toro- slåst
kotka goaskin   *kočka ørn
loma loapmi loåmie *loma opning
noita noaidi noejtie *nojta heks, trollmann
oiva oaivi åejjie *ojva hovud
olka oalgi åelkie *olka skulder
torjua doarjut dåarjodh *torjo- hindre

Ur-finsk-samisk *o blir til uo i ord som hadde fremre vokal *e i andre stavinga, men til oa i ord som hadde bakre vokal *a, *ᴖ i andre stavinga.

I eldre lånord blir *o til oa, uavhengig av vokalen i andre stavinga: pohja > boaššu «botn», toimi > doaibma «handling», hoppu > hoahppu «travelheit», loppu > loahppu «slutt», oppia > oappat «lære», osa > oassi «del», sopia > soahppat «høve».

Ur-finsk-samiske korte låge vokalar[endre | endre wikiteksten]

Utviklinga av ur-finsk-samisk er også avhengig av vokalen i neste staving.

finsk nordsamisk sørsamisk urfinsksamisk tyding
käsi giehta gïete *käte hand
käki giehka gïeke *käke gauk
jää jiekŋa jïenge *jɑ̈ŋe is
pälvi bievla bïevle *pɑ̈lve barmark
kärsiä gierdat   *kɑ̈rte- å li
väki viehka   *wɑ̈ke folk; ganske mykje
äimä áibmi aejmie *ɑ̈jmɑ̈ nål
järvi jávri jaevrie *jɑ̈rvɑ̈ innsjø
väylä fávli vaevlie *vɑ̈vlɑ̈ (skips)lei
lämsä lávži laebtjie *lɑ̈mśɑ̈ reim, lasso
häme sápmi saemie *šɑ̈mɑ̈ Tavastland, Sameland
sappi sáhppi saehpie *sɑ̈ppɑ̈ galle
päivi beaivi biejjie *pɑ̈jvɑ̈ dag, sol
nälkä nealgi nielkie *nɑ̈lkɑ̈ svolt

Der vokalen i andre stavinga var *e vart til ie, mens foran i andre stavinga vart til á. Nokre einskildord (som beaivi, nealgi fekk rotvokal ea trass i at vokalen i andre stavinga var .

Ur-finsk-samisk *a skil seg frå ved at den alltid blir til uo, uavhengig av vokalen i andre staving.

finsk nordsamisk sørsamisk urfinsksamisk tyding
kala guolli guelie *kɑlɑ fisk
pato buođđu boerove *paδo dam
palaa buollit bueledh *pɑlɑ brenne
para- buorre buerie *pɑrɑ- god
seisoa čuožžut tjåadtjodh *śɑnśɑ- stå
sata čuohti tjuatede *śɑtɑ hundre
tanner duottar doedtere *tɑnter fjell, vidde
kantaa guoddit guedtedh *kɑntɑ- bere
kaimaa guoibmi guejmie *kɑjmɑ namnebror, kamerat
jalka juolgi juelkie *jɑlka fot
marja muorji muerjie *mɑrjɑ ber
rauta ruovdi ruevtie *rɑvtɑ jarn
heinä suoidni suejnie *šɑjnɑ høy
halla suoldni suelnie *šɑlnɑ frost, tåke
ajaa vuodjit vuejedh *ɑjɑ- køyre
valka- vuolgit vuelkedh *vɑlkɑ- dra

Ur-finsk-samiske lange høge vokalar[endre | endre wikiteksten]

I det ur-finsk-samiske urspråket var det skilnad mellom lange og korte vokalar. Både lang og kort vokal er kort vokal i moderne samisk, men dei er ulike korte vokaler. Som vi såg ovafor blir kort ur-samisk-finsk *i og *u til samisk a og o. Ur-samisk-finske lang *i og *u blir derimot kort i og u i samisk. I finsk er desse vokalane lange.

finsk nordsamisk sørsamisk urfinsksamisk tyding
viisi vihtta vïjhte *vīte fem
piiri birra bïjre *pīre ring, om
kiinteä gitta - fast
(szén) čitna tjïrre śīne kol
kuulla gullat govledh *kūle- høyre
juoda juhkat jovkedh *jūke- drikke
muu+mpi nubbi mubpie *mūmpa annan
kuullella guldalit goltelidh *kūle- høyre på
kuusi guhtta govhte *kūte seks
soutaa suhkat *sūke ro

Ur-finsk-samiske lange midtre vokalar[endre | endre wikiteksten]

Ur-finsk-samiske midtre vokalar blir diftongert i både samisk og finsk, til ie, og til uo. Merk at t.d. estisk ikkje har gått gjennom den same overgangen, her heiter det keel, leem, meel, noor, soon.

finsk nordsamisk sørsamisk urfinsksamisk tyding
kieli giella gïele *kēle språk
liemi liepma lïeme *lēme (kjøtt)kraft
mieli miella mïele *mēle sinn
nɛŕ (mdv) nierra *nēre kinn
niellä njiellat njïeledh *nēle- svelgje
tuomi duopma   *tōme hegg
suoltaa čuoldit   *ćōlta- skilje
suomu čuopma tjoeme *sōmu fiskeskinn
nuori nuorra noere *nōre ung
nuoli njuolla njoele *nōle pil
suoni suotna   *sōne (blod)åre
vuolla vuollat   *vōle- høvle

Ur-finsk-samiske vokalar i andre staving[endre | endre wikiteksten]

I andre stavinga hadde det ur-finsk-samiske grunnspråket fire vokalar, e, o, ä, ɑ. Desse har endra seg på ulikt vis i dei ulike språka. Vokalen *-e har vorte -a i nordsamisk, men -i i utlyd i finsk. I bøyingsstammen har -e halde seg, slik at finsk pilvi "sky" er pilven i genitiv. I sørsamisk har *-e halde seg, slik at dei tilsvarande formene for sørsamisk er balve, balven.

For final *-a har utviklinga vore motsett. Her har vokalen halde seg i finsk, men vorte *-i i både nord- og sørsamisk (diftongert til ie i sørsamisk). Final *-ä har utvikla seg som *-a.

Final *-o har halde seg i finsk men vorte heva til -u i nordsamisk, på same måten som final *-a.

finsk nordsamisk sørsamisk urfinsksamisk tyding
pilvi (pilve-) balva balve *pilve sky
käsi (käte-) giehta gïete *kēte hand, arm
kala guolli guelie *kɑlɑ fisk
jalka juolgi juelkie *jɑlkɑ fot
päivi beaivi biejjie *pɑ̈jvɑ̈ dag, sol
nälkä nealgi nielkie *nɑ̈lkɑ̈ svolt
pato buođđu buoreve *pɑδo dam

Ur-finsk-samiske vokalar i andre staving i fleirstava ord[endre | endre wikiteksten]

Det som er sagt over om vokalar i siste staving gjeld berre for tostava ord. For fleirstava ord har vokalane lenger ut i ordet ei heilt anna utvikling.

finsk nordsamisk sørsamisk urfinsksamisk tyding
toruma doarrun dåaro *toro+mɑ kamp
ulompi olgut *olgᴖ̄mbᴖ̄ lenger ut
setäni čeahcán tjeatseme śeč̣ɑ̈me farbroren min
kantanut guoddán guadteme kɑntɑ+me har bore
päivänne beaivvádat pɑ̈jvɑ̇̃nde̮k̀e̮ dagen dykkar
parannus buorádus bueriedidh pōrɑ̇̄mdus forbetring

Kronologisk samanfatting[endre | endre wikiteksten]

Det føljande oversynet samanfattar det som har vorte sagt ovafor, notert etter notasjonsskikken frå fonologisk teori.

Vokalendringane kan samanfattast i faser, slik:

1. endring: Høge fremre vokalar fell saman til midtre *ḙ:

  • V[høg, fremre] → V[midtre, fremre, urunda]
    • *i, *ü → *ḙ
    • *nime → *nḙmḙ, *püšɑ̈ > *pesɑ

2. endring:

  • Midtre vokalar blir låge der andre staving har låg vokal

V[midtre] → V[låg] / _ C V[låg]

    • *e > *ɛ, *o → *ᴖ
    • *pesɑ > *pɛsɑ̇, *kotɑ > kᴖtɑ
  • *e → *e̮ / _ C e̮
    • *vere → *ve̮re̮,

3. endring: Opne vokalar blir midre der andre staving har midtre
V[open] → V[midtre] / _ C V[midtre]

    • *ɑ̈ > *e, *kɑ̈te → *kete̮, *a → *o, *lɑkte > *lokte̮

4. endring *ɑ̈ > *ɑ̇, *ɑ → *o / _ C[open]

    • *ɑ̈jmɑ̈ → *ɑ̇jmɑ̇, *kɑlɑ > *kolɑ

Endringar i konsonantsystemet[endre | endre wikiteksten]

Det ur-finsk-samiske konsonantsystemet er repetert nedanfor.

Lab Alv Pal Retr Vel
p t k
ć č
s ś š
δ δ´
v j
m n ń ŋ
l
r

Ur-finsk-samiske ordinitiale konsonantar[endre | endre wikiteksten]

Initialt i ordet er dei fleste konsonantane dei same i moderne samisk som dei var i urfinsksamisk (uaspirert /p, t, k/ blir skrive b, d, g i nord-, lule og sørsamisk):

finsk nordsamisk sørsamisk urfinsksamisk ersia tyding
pilvi balva balve *pilve pel' sky
tuntea dovdat dabtedh *tumte- kjenne
käsi giehta gïete *kēte ked' hand
mieli miella mïele *mēle sinn
nuori nuorra noere *nōre ung
niellä njiellat *ńēle- svelgje
liemi liebma lïeme *lēme (kjøtt)kraft
rinta raddi räddie[3] re̮ntē bryst
viisi vihtta vïjhte *vīte vete fem
juoda juhkat jovkedh *jūke- drikke

To grupper av konsonantar har hatt ei heilt anna utvikling, både i samisk og finsk, nemleg sibilantane og affrikatane. Ururalsk hadde tre sibilantar, *s, s, š. Alle tre er bevart i mordvinsk og i permiske språk. I finsk har s og s' falle saman til s, mens š har vorte h. I samisk har på si side s og š vorte s, mens s' har vorte č.

finsk nordsamisk sørsamisk urfinsksamisk ersia tyding
heinä suoidni suejnie *šɑjnɑ høy
syli salla sïlle[3] *süle fang
suoni suotna - ?*sane san' sene
silmä čálbmi tjelmie *śilmɑ s'el'me auge
solmu čuolbma tjoelme *ćōlme̮ s'olmo knute
Utvikling av sibilantar og affrikatar frå ur-finsk-samisk til samisk (venstre) og finsk (høgre)

Utviklinga frå ur-finsk-samisk til moderne finsk og samisk kan bli sett opp på denne måten (jf. skjemaet til høgre):

I dag finst det både h og š i samisk, men dei er komme seinare, via lånord, eller det er onomatopoetiske ord. Døme på slike lånord er fi. sileä 'glatt' > šallat 'glatt' (gammalt lånord), šillju 'tun' (nyare lån), paha 'ille' > buošši (eldre lån), bahá (yngre lån). Eit døme på onomatopoetiske ord er šuvvat "å suse".

Sibilantar og affrikatar blir dermed viktige kriteria for å avgjere om ord er lånord eller ikkje, og om dei i tilfelle er gamle eller unge. Viss eit ord på h i finsk har h i samisk også, veit vi at det er lånt inn i samisk, jf. fi. hinta sm. háddi, 'pris'.

Ur-finsk-samiske konsonantar mellom vokalar[endre | endre wikiteksten]

Mellom vokalar har konsonantsystemet gått gjennom store endringar i både finsk og samisk, på grunn av utviklinga av stadievekslingssystemet.

Konsonantane đ og ŋ er bevart etter trykksterk staving, der dei har forsvunne i finsk: sa. buođđu "dam" ~ fi. pato < urfi-sa. *paDo, sa. jiekŋa (urs. jieŋa) ~ fi. jää < urfi-sa. *jäŋe.

Ur-finsk-samiske konsonantar i final posisjon[endre | endre wikiteksten]

...

Ur-finsk-samiske konsonantgrupper[endre | endre wikiteksten]

Dei vestlege samiske språka har gjennomgått denasalisering, dvs. nasal + klusil har vorte til lang klusil:

  • *kunta > urs. *kōntē > nords. goddi "ein som drep" (som i lávdegoddi "komité") jf. fi. kunta "kommune"

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. jf. t.d. oversiktsverka Korhonen 1988, og Sammallahti 1989.
  2. Korhonen 1988:271
  3. 3,0 3,1 3,2 Denne forma brukar Lehtiranta sin ortografi.

Litteraturliste[endre | endre wikiteksten]