Samisk lydhistorie
Samisk lydhistorie er historia til lydovergangane frå det finsk-samiske urspråket til dagens moderne samiske språk, ei historie som strekker seg over 2000 år. Oversynet skil mellom vokalar i første stavinga, vokalar i andre stavinga, og konsonantar, og tar for seg utviklinga fram til nord- og sørsamisk, med sideblikk til finsk. Metoden for å kome fram til dei ulike språkstega er samanliknande historisk språkforsking, slik det kjem fram basert på lydmønstra i lånord og felles arveord. Sentralt for rekonstruksjonen er ikkje å finne like ord i dei ulike språka, men ord som skil seg frå kvarandre på ein systematisk måte.
Framstillinga som følgjer bygger på ein 150 år lang tradisjon med komparativ samisk og finsk språkforsking.[1]
Lydsystemet[endre | endre wikiteksten]
Vokalane i første staving[endre | endre wikiteksten]
- For meir om dette emnet, sjå Samisk språkhistorie.
Det er mogleg å rekonstruere dette vokalsystemet for ur-finsk-samisk (her og i resten av artikkelen blir dei rekonstruerte formene presentert med det finsk-ugriske lydalfabetet):
Korte vokalar | Lange vokalar | |||||
---|---|---|---|---|---|---|
Høg | i | ü | u | ī | ū | |
Mid | e | o | ē | ō | ||
Låg | ä | a |
Vokalsystemet i finsk har endra seg relativt lite, samanlikna med utgangspunktet
Vokalar | Diftongerte lange vok. | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Høg | i | ü | u | ie | yö | uo | |
Mid | e | ö | o | ||||
Låg | ä | a |
Nordsamisk, på si side, har fått eit femvokalsystem (eit seksvokalsystem, med fremre /á/ i nokre dialektar), og fleire diftongar.
Vokalar | Diftongerte lange vok. | ||||
---|---|---|---|---|---|
Høg | i | u | ie | uo | |
Mid | e | o | ea | oa | |
Låg | a |
Vokalane i andre staving[endre | endre wikiteksten]
For ur-finsk-samisk kan vi rekonstruere vokalsystemet for andre stavinga i ordet:[2]
Vokalar | ||
---|---|---|
Mid | e | o |
Låg | ä | a |
Systemet går så gjennom fire ulike fasar i utviklinga fram til moderne samiske språk, ein prosess som har vorte referert til som "den store samiske vokalendringa", ein prosess som har påverka alle dei samiske vokalane:
- Kvalitative endringar
- *ä og *a fell saman til *ȧ
- *o blir opna til *ᴒ
- e blir lukka til *ḙ
- Kvantitative endringar
- Korte vokalar blir lange
- Kvalitative endringar
- Velarisering av *ḙ til *ḙ̮
- Fronting: lang vokal *ȧ til *ē
- Kvalitative og kvantitative endringar
- *ḙ̮ blir opna til *e̮
Resultatet blir dette systemet:
Korte | Lange | |||
---|---|---|---|---|
Høg | i | u | ē | ᴖˉ |
Låg | e̬ | ȧˉ |
Den lange *ē blir deretter til i i nordsamisk og ie i sørsamisk.
Konsonantane[endre | endre wikiteksten]
Det finsk-samiske urspråket[endre | endre wikiteksten]
For det finsk-samiske urspråket kan vi rekonstruere dette konsonantsystemet.
Lab | Alv | Pal | Retr | Vel |
---|---|---|---|---|
p | t | k | ||
ć | č | |||
s | ś | š | ||
δ | δ´ | |||
v | j | |||
m | n | ń | ŋ | |
l | l´ | |||
r |
Sibilantane s, s’, š er bevart i dei mordinske og perimiske språka. I finsk har s og s’ vorte s, men š har vorte h. I samisk har s og š vorte s og s har vorte č. Sjå nedanfor for døme.
Moderne nordsamisk og finsk[endre | endre wikiteksten]
Moderne samisk har eit konsonantsystem som skil seg lite frå utgangspunktet:
Lab | Alv | Pal | Retr | Vel | Far |
---|---|---|---|---|---|
p | t | k | |||
c | č | ||||
s | š | h | |||
ϑ/δ | |||||
v | j | ||||
m | n | ń | ŋ | ||
l | l´ | ||||
r |
Moderne finsk, på si side, har gått gjennom fleire endringar, og har mista både palatale og retroflekse konsonantar:
Lab | Alv | Pal | Retr | Vel | Far |
---|---|---|---|---|---|
p | t/d | k | |||
s | h | ||||
v | j | ||||
m | n | ŋ | |||
l | |||||
r |
Endringar i vokalsystemet[endre | endre wikiteksten]
Frå høge korte vokalar, i urspråket «samisk-finsk»[endre | endre wikiteksten]
Ur-finsk-samisk kort /u/ har vorte til /o/ (dvs. ein kort å-lyd) i samisk:
finsk | nordsamisk | sørsamisk | urfinsksamisk | tyding (fi) |
---|---|---|---|---|
purra | borrat | bårredh | *pure- | ete, bite |
tuli | dolla | dålle | *tule- | eld |
ulko- | olgo- | ålko- | *ulko- | ute- |
purje | borjjas | - | *purješ | segl |
putki | boska | batske | *puč̣ke | røyr |
puhua | bossut | båssudh | *pušo- | snakke |
tuntea | dovdat | dobtedh | *tumte- | kjenne |
kutea | gođđat | gårrodh | *kuδe | gyte |
lukea | lohkat | låhkedh | *luke- | lese, rekne |
usko | osku | - | *usko- | tru |
kusi | gožža | - | *kunśe | piss |
I eldre finske lånord i samisk ser vi same vokalendringa:
kumma < gopmi «under, spøkjelse», kuitenkin < goitge «likevel», kuva < govva «bilete», mutka < mohkki «sving», murhe < moraš «sorg». I yngre lån er det ikkje ei slik vokalendring, her tilsvarer finsk /u/ samisk /u/: kunnia > gudni «ære», kuru > gurra «søle», muistaa > muitit «hugse», mutta > muhto «men», runko > ruŋku «stamme», surkea > surgat «ynkeleg», uhata > uhkidit «truge».
Ur-finsk-samisk kort /i/ har vorte til /a/ i nordsamisk:
finsk | nordsamisk | sørsamisk | urfinsksamisk | tyding |
---|---|---|---|---|
nimi | namma | nomme | *nime | namn |
silmä | čalbmi | tjelmie | *śilmɑ̈ | auge |
ilma | albmi | elmie | *ilmɑ | luft, himmel |
pilvi | balva | balve | *pilve | sky |
ikä | jahki | jahke | *ikɑ̈ | alder, år |
pistää | bastit | bestedh | *pis-tɑ̈- | stikke |
kire- | garas | garre | *kiri- | stram, hard |
kiro | garru | garre | *kirɑ | hard |
liki | lahka | lïhke | *liki | nær |
miniä | mannji | mænnja | *mińɑ̈ | svigerdotter |
rinta | raddi | räddie[3] | *rintɑ | bryst |
viti | vahca | - | *viče |
I gamle lånord frå finsk til samisk har vi den same lydovergangen: hinta > haddi «pris», silta > šaldi «bru», viha > vašši «hat».
I nyare lånord tilsvarer finsk /i/ samisk /i/: pila > billi «spøk», pistää > bistit «stikke», tila > dilli «tilstand», kirja > girji «bok», kirkko > girku «kyrkje», hirmu > hirbma «ofseleg», ilma > ilbmi «luft», ihme > imaš «under, rar», itää > ihtit «spire», niska > niski «nakke», risti > rista «kross», sitkeä > siŧkat «seig».
Ur-finsk-samisk kort /y/ har vorte urunda og gått gjennom same utvikling som /i/:
finsk | nordsamisk | sørsamisk | urfinsksamisk | tyding |
---|---|---|---|---|
kynsi | gazza | gadtse | *künče | negl, klo |
yskä | aski | eskie | *üskɑ | hoste, bryst |
ydin | ađa | jïrreme | *üδem | kjerne |
pyrkiä | bargat | bargedh | streve etter | |
syksy | čakča | tjaktje | *śükśi | haust |
syli | salla | sïlle | *süli | fang |
I gamle lånord har vi same lydovergang syntyä > šaddat «bli». Samisk har ikkje /y/, så i nyare finske lånord blir finsk /y/ til samisk /i/:
pysyä > bissut «forbli», kypsyä > giksat «bli mogen», hylätä > hilgut «forkaste», ymmärtää > ipmirdit "forstå.
Samanfatningsvis kan ein seie at dei høge vokalane har vorte låge vokalar, høg bakre runda /u/ har vorte midtre runda /o/, mens høg fremre urunda /i, (y)/ har vorte låg urunda /a/.
Frå midtre korte vokalar (i urspråket «samisk-finsk»)[endre | endre wikiteksten]
Utviklinga av midtre ur-samisk-finske vokalar skil seg frå den for dei høge vokalane ved at den er avhengig av vokalkvaliteten i andre stavinga.
finsk | nordsamisk | sørsamisk | urfinsksamisk | tyding |
---|---|---|---|---|
mennä | mannat | mïnnedh, mænna | *mene- | gå |
lehti | lasta | laste | *lešte | blad |
veri | varra | vïrre | *vere | blod |
pelätä | ballat | bïlledh, bælla | *pele- | frykte |
pestä | bassat | bïssedh, bæssa | *pese | vaske |
tehdä | dahkat | darjodh | *teke- | gjere |
vene | fanas | vïnhtse | *veneš | båt |
keski | gaska | gaskoeh | *keske | midt |
elää | eallit | jieledh | *elɑ̈- | leve |
mela | mealli | - | *melɑ | åre, finne |
keino | geaidnu | - | *kejno | veg, måte |
petaja | beahci | bietsie | *pečɑ̈ | furu |
kesä | geassi | giesie | *kesɑ̈ | sommar |
kertaa | geardi | gierdie | *kertɑ | gong |
neljä | njeallje | nieljie | *ńeljɑ̈ | fire |
Ur-finsk-samisk *e blir i nordsamisk til a i ord som hadde fremre vokal *e i andre stavinga, men til ea i ord som hadde bakre vokal *a, *ᴖ i andre stavinga.
I eldre lånord blir *e til ea, uavhengig av vokalen i andre stavinga: terve > dearvvas «sunn», meri > mearra «hav», kerjetä > geargat «rekke, nå», henki > heagga «ande», heittää > heaitit «kaste, slutte», leski > leaska «enkje», neuvo > neavvu «råd», selkä > sealgi «rygg».
finsk | nordsamisk | sørsamisk | urfinsksamisk | tyding |
---|---|---|---|---|
koski | guoika | guojke | *kośke | stryk |
lohi | luossa | loese | *loše | laks |
onki | vuogga | håagke | *oŋke | fiskekrok |
soida | čuodjat | tjuojedh | *śoje- | ringe |
solmu | čuolbma | tjuolme | *śolme | knute |
tohtia | duostat | duostedh | *tošte- | våge |
tosi | duohta | - | *tote | sann |
koskea | guoskat | *koske | røre | |
sormi | suorbma | soerme | *sorme | finger |
kota | goahti | gåetie | *kota | telt, hytte |
oksa | oaksi | åeksie | *oksa | grein |
torua | doarrut | dåarodh | *toro- | slåst |
kotka | goaskin | *kočka | ørn | |
loma | loapmi | loåmie | *loma | opning |
noita | noaidi | noejtie | *nojta | heks, trollmann |
oiva | oaivi | åejjie | *ojva | hovud |
olka | oalgi | åelkie | *olka | skulder |
torjua | doarjut | dåarjodh | *torjo- | hindre |
Ur-finsk-samisk *o blir til uo i ord som hadde fremre vokal *e i andre stavinga, men til oa i ord som hadde bakre vokal *a, *ᴖ i andre stavinga.
I eldre lånord blir *o til oa, uavhengig av vokalen i andre stavinga: pohja > boaššu «botn», toimi > doaibma «handling», hoppu > hoahppu «travelheit», loppu > loahppu «slutt», oppia > oappat «lære», osa > oassi «del», sopia > soahppat «høve».
Frå korte låge vokalar[endre | endre wikiteksten]
Utviklinga av ur-finsk-samisk *ä er også avhengig av vokalen i neste staving.
finsk | nordsamisk | sørsamisk | urfinsksamisk | tyding |
---|---|---|---|---|
käsi | giehta | gïete | *käte | hand |
käki | giehka | gïeke | *käke | gauk |
jää | jiekŋa | jïenge | *jɑ̈ŋe | is |
pälvi | bievla | bïevle | *pɑ̈lve | barmark |
kärsiä | gierdat | *kɑ̈rte- | å li | |
väki | viehka | *wɑ̈ke | folk; ganske mykje | |
äimä | áibmi | aejmie | *ɑ̈jmɑ̈ | nål |
järvi | jávri | jaevrie | *jɑ̈rvɑ̈ | innsjø |
väylä | fávli | vaevlie | *vɑ̈vlɑ̈ | (skips)lei |
lämsä | lávži | laebtjie | *lɑ̈mśɑ̈ | reim, lasso |
häme | sápmi | saemie | *šɑ̈mɑ̈ | Tavastland, Sameland |
sappi | sáhppi | saehpie | *sɑ̈ppɑ̈ | galle |
päivi | beaivi | biejjie | *pɑ̈jvɑ̈ | dag, sol |
nälkä | nealgi | nielkie | *nɑ̈lkɑ̈ | svolt |
Der vokalen i andre stavinga var *e vart *ä til ie, mens *ä foran *ä i andre stavinga vart til á. Nokre einskildord (som beaivi, nealgi fekk rotvokal ea trass i at vokalen i andre stavinga var *ä.
Ur-finsk-samisk *a skil seg frå *ä ved at den alltid blir til uo, uavhengig av vokalen i andre staving.
finsk | nordsamisk | sørsamisk | urfinsksamisk | tyding |
---|---|---|---|---|
kala | guolli | guelie | *kɑlɑ | fisk |
pato | buođđu | boerove | *paδo | dam |
palaa | buollit | bueledh | *pɑlɑ | brenne |
para- | buorre | buerie | *pɑrɑ- | god |
seisoa | čuožžut | tjåadtjodh | *śɑnśɑ- | stå |
sata | čuohti | tjuatede | *śɑtɑ | hundre |
tanner | duottar | doedtere | *tɑnter | fjell, vidde |
kantaa | guoddit | guedtedh | *kɑntɑ- | bere |
kaimaa | guoibmi | guejmie | *kɑjmɑ | namnebror, kamerat |
jalka | juolgi | juelkie | *jɑlka | fot |
marja | muorji | muerjie | *mɑrjɑ | ber |
rauta | ruovdi | ruevtie | *rɑvtɑ | jarn |
heinä | suoidni | suejnie | *šɑjnɑ | høy |
halla | suoldni | suelnie | *šɑlnɑ | frost, tåke |
ajaa | vuodjit | vuejedh | *ɑjɑ- | køyre |
valka- | vuolgit | vuelkedh | *vɑlkɑ- | dra |
Frå lange høge vokalar[endre | endre wikiteksten]
Ur-finsk-samisk lang *i og *u blir kort i og u i samisk.
finsk | nordsamisk | urfinsksamisk | tyding |
---|---|---|---|
viisi | vihtta | *vīte | fem |
piiri | birra | *pīre | ring, om |
kiinteä | gitta | fast | |
(szén) | čitna | śīne | kol |
kuulla | gullat | *kūle- | høyre |
juoda | juhkat | *jūke- | drikke |
muu+mpi | nubbi | *mūmpa | annan |
kuullella | guldalit | *kūle- | høyre på |
kuusi | guhtta | *kūte | seks |
soutaa | suhkat | *sūke | ro |
Frå lange midtre vokalar[endre | endre wikiteksten]
Ur-finsk-samiske midtre vokalar blir diftongert i både samisk og finsk, *ē til ie, og *ō til uo. Merk at t.d. estisk ikkje har gått gjennom den same overgangen, her heiter det keel, leem, meel, noor, soon.
finsk | nordsamisk | sørsamisk | urfinsksamisk | tyding |
---|---|---|---|---|
kieli | giella | gïele | *kēle | språk |
liemi | liepma | lïeme | *lēme | (kjøtt)kraft |
mieli | miella | mïele | *mēle | sinn |
nɛŕ (mdv) | nierra | *nēre | kinn | |
niellä | njiellat | *nēle- | svelgje | |
tuomi | duopma | *tōme | hegg | |
suoltaa | čuoldit | *ćōlta- | skilje | |
suomu | čuopma | tjoeme | *sōmu | fiskeskinn |
nuori | nuorra | noere | *nōre | ung |
nuoli | njuolla | njoele | *nōle | pil |
suoni | suotna | *sōne | (blod)åre | |
vuolla | vuollat | *vōle- | høvle |
Frå vokalar i andre staving[endre | endre wikiteksten]
I andre stavinga hadde det ur-finsk-samiske grunnspråket fire vokalar, e, o, ä, ɑ.
finsk | nordsamisk | sørsamisk | urfinsksamisk | tyding |
---|---|---|---|---|
pilvi (pilve-) | balva | balve | *pilve | sky |
käsi (käte-) | giehta | gïete | *kēte | hand, arm |
kala | guolli | guelie | *kɑlɑ | fisk |
jalka | juolgi | juelkie | *jɑlkɑ | fot |
pato | buođđu | buoreve | *pɑδo | dam |
päivi | beaivi | biejjie | *pɑ̈jvɑ̈ | dag, sol |
nälkä | nealgi | nielkie | *nɑ̈lkɑ̈ | svolt |
Frå vokalar i andre staving i fleirstava ord[endre | endre wikiteksten]
toruma | doarrun | dåaro | *toro+mɑ | kamp |
ulompi | olgut | *olgᴖ̄mbᴖ̄ | lenger ut | |
setäni | čeahcán | tjeatseme | śeč̣ɑ̈me | farbroren min |
kantanut | guoddán | guadteme | kɑntɑ+me | har bore |
päivänne | beaivvádat | pɑ̈jvɑ̇̃nde̮k̀e̮ | dagen dykkar | |
parannus | buorádus | bueriedidh | pōrɑ̇̄mdus | forbetring |
Endringar i konsonantsystemet[endre | endre wikiteksten]
Det ur-finsk-samiske konsonantsystemet er repetert nedanfor.
Lab | Alv | Pal | Retr | Vel |
---|---|---|---|---|
p | t | k | ||
ć | č | |||
s | ś | š | ||
δ | δ´ | |||
v | j | |||
m | n | ń | ŋ | |
l | l´ | |||
r |
Ordinitiale konsonantar[endre | endre wikiteksten]
Initialt i ordet er dei fleste konsonantane dei same i moderne samisk (uaspirert /p, t, k/ blir skrive b, d, g i nord-, lule og sørsamisk):
finsk | nordsamisk | sørsamisk | urfinsksamisk | tyding |
---|---|---|---|---|
pilvi | balva | balve | *pilve | sky |
tuntea | dovdat | dabtedh | *tumte- | kjenne |
käsi | giehta | gïete | *kēte | hand |
mieli | miella | mïele | *mēle | sinn |
nuori | nuorra | noere | *nōre | ung |
niellä | njiellat | *ńēle- | svelgje | |
liemi | liebma | lïeme | *lēme | (kjøtt)kraft |
rinta | raddi | räddie[3] | re̮ntē | bryst |
viisi | vihtta | vïjhte | *vīte | fem |
juoda | juhkat | jovkedh | *jūke- | drikke |
To grupper av konsonantar har hatt ei heilt anna utvikling, både i samisk og finsk, nemleg sibilantane og affrikatane.
finsk | nordsamisk | sørsamisk | urfinsksamisk | tyding |
---|---|---|---|---|
heinä | suoidni | suejnie | *šɑjnɑ | høy |
syli | salla | sïlle[3] | *süle | fang |
silmä | čálbmi | tjelmie | *śilmɑ | auge |
solmu | čuolbma | tjoelme | *ćōlme̮ | knute |
sontu | cuožža |
Utviklinga frå ur-finsk-samisk til moderne finsk og samisk kan bli sett opp på denne måten (jf. skjemaet til høgre):
Sibilantar og affrikatar blir dermed viktige kriteria for å avgjere om ord er lånord eller ikkje, og om dei i tilfelle er gamle eller unge. Viss eit ord på h i finsk har h i samisk også, veit vi at det er lånt inn i samisk, jf. fi. hinta sm. háddi, 'pris'.
Utvikling av konsonantane i mellomposisjon[endre | endre wikiteksten]
Mellom vokalar har konsonantsystemet gått gjennom store endringar i både finsk og samisk, på grunn av utviklinga av stadievekslingssystemet.
Utvikling av konsonantane i final posisjon[endre | endre wikiteksten]
Kronologisk samanfatting[endre | endre wikiteksten]
Det føljande oversynet samanfattar det som har vorte sagt ovafor, notert etter notasjonsskikken frå fonologisk teori.
Kvalitative endringar[endre | endre wikiteksten]
1. endring: Høge fremre vokalar fell saman til midtre *ḙ:
- V[høg, fremre] > V[midtre, fremre, urunda]
- *i, *ü > *ḙ
- *nime > *nḙmḙ, *püšɑ̈ > *pesɑ
2. endring:
- Midtre vokalar blir låge der andre staving har låg vokal
V[midtre] > V[låg] / _ C V[låg]
- *e > *ɛ, *o > *ᴖ
- *pesɑ > *pɛsɑ̇, *kotɑ > kᴖtɑ
- *e > *e̮ / _ C e̮
- *vere > *ve̮re̮,
3. endring: Opne vokalar blir midre der andre staving har midtre
V[open] > V[midtre] / _ C V[midtre]
- *ɑ̈ > *e, *kɑ̈te > *kete̮, *a > *o, *lɑkte > *lokte̮
4. endring *ɑ̈ > *ɑ̇, *ɑ > *o / _ C[open]
- *ɑ̈jmɑ̈ > *ɑ̇jmɑ̇, *kɑlɑ > *kolɑ
Kvantitative endringar[endre | endre wikiteksten]
Referansar[endre | endre wikiteksten]
Litteraturliste[endre | endre wikiteksten]
- Heikkilä, Mikko (2014). Bidrag till Fennoskandiens språkliga förhistoria i tid och rum. Helsingfors: Helsingfors universitet. [Doktorsavhandling]
- Korhonen, Mikko 1981: Johdatus lapin kielen historiaan. Helsinki: SKS.
- Korhonen, Mikko 1988: The history of the Lapp language. Sinor, Denis: The Uralic languages. Description, history and foreign influences. Leiden: E.J. Brill. s. 264-278.
- Lehtiranta, Juhani (1989). Yhteissaamelainen sanasto (PDF). Helsingfors. ISBN 951-9403-23-X.
- Sammallahti, Pekka 1989: A Linguist Looks at Saami Prehistory. Acta Borealia, vol 6, (s. 3-11).
- Sammallahti, Pekka 1998: The Saami languages. An introduction. Karasjok: Davvi girji