Saponitt
| Saponitt | |
 Saponitt (lysegrøn) blanda med kamositt (mørk grøn) og kopar | |
| Generelt | |
|---|---|
| Kategori | Fylosilikat Smektittgruppa |
| Kjemisk formel | Ca0.25(Mg,Fe)3((Si,Al)4O10)(OH)2·n(H2O) |
| Strunz-klassifisering | 9.EC.45 |
| Krystallsymmetri | Monoklin prismatisk H-M-symbol: (2/m) Romgruppe: C 2/m |
| Einingscelle | a = 5.3 Å, b = 9.14 Å, c = 16.9 Å; β = 97°; Z = 2 |
| Identifikasjon | |
| Farge | Kvit, gul, raud, grøn, blå |
| Krystallform | korna - Massiv |
| Krystallsystem | Monoklin |
| Kløyv | {001} perfekt |
| Fastleik | Sprø tørr, plastisk når vasshaldig |
| Mohs hardleiksskala | 1.5 |
| Glans | feittete, matt |
| Strekfarge | Kvit |
| Transparens | Gjennomskinneleg |
| Spesifikk vekt | 2.24 - 2.30 |
| Optiske eigenskapar | |
| Optiske eigenskapar | Toaksa (-) |
| Brytingsindeks | nα = 1.479 - 1.490 nβ = 1.510 - 1.525 nγ = 1.511 - 1.527 |
| Dobbeltbryting | δ = 0.032 - 0.037 |
| Pleokroisme | X = fargelaus, lysegul til grøn-brun; Y = Z = fargelaus, grønaktig brun til mørkebrun |
| 2V-vinkel | Utrekna: 20° til 26° |
| Kjelder | [1][2][3] |
Saponitt er eit leirmineral som tilhøyrer smektitt-gruppa, det vil sei det er eit sjiktsilikat med utbyttbare kation mellom sjikta.
Saponitt vart først skildra i 1840 etter ein førekomst i Lizard Point i Landewednack i Cornwall i England.[2]
I Noreg er det mellom anna kjent frå Veo i Jotunheimen og Sirevåg ved Flekkefjord.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- «saponitt». Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014.
