Saponitt
Saponitt | |
![]() Saponitt (lysegrøn) blanda med kamositt (mørk grøn) og kopar | |
Generelt | |
---|---|
Kategori | Fylosilikat Smektittgruppa |
Kjemisk formel | Ca0.25(Mg,Fe)3((Si,Al)4O10)(OH)2·n(H2O) |
Strunz-klassifisering | 9.EC.45 |
Krystallsymmetri | Monoklin prismatisk H-M-symbol: (2/m) Romgruppe: C 2/m |
Einingscelle | a = 5.3 Å, b = 9.14 Å, c = 16.9 Å; β = 97°; Z = 2 |
Identifikasjon | |
Farge | Kvit, gul, raud, grøn, blå |
Krystallform | korna - Massiv |
Krystallsystem | Monoklin |
Kløyv | {001} perfekt |
Fastleik | Sprø tørr, plastisk når vasshaldig |
Mohs hardleiksskala | 1.5 |
Glans | feittete, matt |
Strekfarge | Kvit |
Transparens | Gjennomskinneleg |
Spesifikk vekt | 2.24 - 2.30 |
Optiske eigenskapar | |
Optiske eigenskapar | Toaksa (-) |
Brytingsindeks | nα = 1.479 - 1.490 nβ = 1.510 - 1.525 nγ = 1.511 - 1.527 |
Dobbeltbryting | δ = 0.032 - 0.037 |
Pleokroisme | X = fargelaus, lysegul til grøn-brun; Y = Z = fargelaus, grønaktig brun til mørkebrun |
2V-vinkel | Utrekna: 20° til 26° |
Kjelder | [1][2][3] |
Saponitt er eit leirmineral som tilhøyrer smektitt-gruppa, det vil sei det er eit sjiktsilikat med utbyttbare kation mellom sjikta.
Saponitt vart først skildra i 1840 etter ein førekomst i Lizard Point i Landewednack i Cornwall i England.[2]
I Noreg er det mellom anna kjent frå Veo i Jotunheimen og Sirevåg ved Flekkefjord.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- «saponitt». Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014.