Hopp til innhald

Schedar

Koordinatar: Sky map 00h 40m 30.5s, +56° 32′ 14.5″
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Schedar, α Cas

Shedar er α-stjerna nedst til høgre i W-en
Observasjonsdata
Epoke J2000      Ekvinoks J2000
Stjernebilete Cassiopeia
Rektascensjon 00h 40m 30.4405s[1]
Deklinasjon +56° 32′ 14.392″[1]
Tilsynelatande storleiksklasse (V)2.240[2]
Karakteristikk
SpektralklasseK0IIIa[1]
U−B fargeindeks1.14[3]
B−V fargeindeks1.16[3]
Variabel typeSuspected
Astrometri
Radialsnøggleik (Rv)−4.31 km/s
Parallakse (π)14.29 ± 0.15[4] mas
Avstand228 ± 2 ly
(70,0 ± 0,7 pc)
Absolutt storleiksklasse (MV)−1.985[2]
Detaljar
Masse4–5[5] M
Radius42.1 ± 1.7[6] R
Luminositet676[7] L
Temperatur4,530[5] K
Metallisitet [Fe/H]–0.1[8] dex
Rotasjonssnøggleik (v sin i)21[9] km/s
Alder1–2×108[5] år
Andre namn
α Cas, 18 Cas, HR 168, BD+55°139, HD 3712, SAO 21609, FK5 21, HIP 3179, GC 792, ADS 561, CCDM J00405+5632
Databasereferanse
SIMBADdata


Schedar eller Alfa Cassiopeiae (α Cas, α Cassiopeiae ) er ei stjerne i stjernebiletet Kassiopeia. Avhengig av kva passband som er nytta, kan Schedar vere marginalt lysare eller dimmare enn Caph. Nyare kalkuleringar har indikert at Schedar er den mest lyssterke i Kassiopeia, med ein tilsynelatande storleiksklasse på 2,240. Schedar ligg lenger unna jorda enn Caph, 228 lysår mot 54, så Schedar er nesten 18 gonger meir lyssterk enn Caph når det kjem til den faktiske storleiksklassen.

Schedar er ei oransje kjempestjerne med spektralklasse K0IIIa, som gjer ho langt kjøligare enn sola.[1] Fordi ho har utvida seg kraftig er den bolometrisk luminositeten kring 676 L.

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 «SIMBAD query result: SCHEDAR -- Star». Centre de Données astronomiques de Strasbourg. Henta 22. februar 2010. 
  2. 2,0 2,1 Kharchenko, N. V.; Roeser, S. (September 2009). «All-sky Compiled Catalogue of 2,5 million stars». VizieR (Centre de Données astronomiques de Strasbourg). Bibcode:2009yCat.1280....0K. Henta 13. juni 2016. «The absolutt storleiksklasse is computed using the Kharcheko tilsynelatande storleik of 2.240 and the Van Leeuwen parallakse of 14.29» 
  3. 3,0 3,1 Mermilliod, J.-C. (1986). «Compilation of Eggen's UBV data, transformed to UBV (unpublished)». Catalogue of Eggen's UBV data. Bibcode:1986EgUBV........0M. 
  4. van Leeuwen, F (November 2007). «Hipparcos, the New Reduction». Astronomy and Astrophysics (Centre de Données astronomiques de Strasbourg) 474 (2): 653–664. Bibcode:2007A&A...474..653V. arXiv:0708.1752. doi:10.1051/0004-6361:20078357. 
  5. 5,0 5,1 5,2 Professor James B. (Jim) Kaler. «SHEDAR (Alfa Cassiopeiae)». University of Illinois. Arkivert frå originalen den 27. mars 2010. Henta 13. juni 2016. 
  6. Hajian, Arsen R.; Armstrong, J. T.; Hummel, C. A.; Benson, J. A.; et al. (March 1998). «Direct Confirmation of Stellar Limb Darkening with the Navy Prototype Optical Interferometer». The Astrophysical Journal 496 (1): 484. Bibcode:1998ApJ...496..484H. doi:10.1086/305388. 
  7. See Notes section for calculations
  8. Soubiran, C.; Bienaymé, O.; Mishenina, T. V.; Kovtyukh, V. V. (2008). «Vertical distribution of Galactic disk stars. IV. AMR and AVR from clump giants» (PDF). Astronomi and Astrophysics 480 (1): 91–101. Bibcode:2008A&A...480...91S. arXiv:0712.1370. doi:10.1051/0004-6361:20078788. Henta 13. juni 2016. [daud lenkje]
  9. «Bright Star Catalogue, 5th Revised Ed. (Hoffleit+, 1991)». VizieR. Centre de Données astronomiques de Strasbourg. Henta 13. juni 2016.