Selen
 | |||
 | |||
| Basisdata | |||
|---|---|---|---|
| Namn | selen | ||
| Symbol | Se | ||
| Atomnummer | 34 | ||
| Utsjånad | Grått, metallglinsande | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Gruppe | 16 | ||
| Periode | 4 | ||
| Blokk | p | ||
| Kjemisk serie | Ikkje-metall | ||
| Atomeigenskapar | |||
| Atomvekt | 78,96 u | ||
| Kalkulert atomradius | 115 (103) pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [Ar] | ||
| Krystallstruktur | Heksagonal | ||
| Fysiske eigenskapar | |||
| Stofftilstand | Fast stoff | ||
| Smeltepunkt | 221 °C, 494 K | ||
| Kokepunkt | 684,6 °C, 957,8 K | ||
| Molart volum | 16,42 cm³/mol | ||
| Tettleik | 4,81 kg/m³ | ||
| Hardleik | 2,0 kg/m³ | ||
| Fordampningsvarme | 95,48 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 6,694 kJ/mol | ||
| Damptrykk | 0,695 Pa | ||
| Lydfart | 3350 m/s | ||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 2,55 | ||
| Elektrisk leiingsevne | 10−10 MS/m | ||
| Termisk konduktivitet | 0,519 W/(m·K) | ||
| Ioniseringspotensial | 941,0 kJ/mol 2045 kJ/mol 2973,7 kJ/mol 4144 kJ/mol | ||
Selen er eit ikkje-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Se og atomnummer 34. I periodesystemet er selen plassert i Gruppe 16.
Viktige sambindingar
[endre | endre wikiteksten]Vanlege oksidasjonstal for selen i sambindingar er 6, 4, 2 og -2. Selen dannar mellom anna fluorid, klorid, bromid, oksid og sulfid.
Bruk av selen
[endre | endre wikiteksten]Selen vert brukt i rustfritt stål.
Grunnstoffet kan brukast i glasproduksjon.
Biologisk rolle
[endre | endre wikiteksten]Selen er eit essensielt sporstoff.[1] Selen finst i den 21. aminosyra, selenocystein, som det finst ein kode for i den utvida genetiske koden.[2][3] Protein som inneheld selenocystein vert kalla selenoprotein, og frå pattedyr er det kjent 25 slike; alle sterkt konserverte.[2] Dei fleiste gena for selenoprotein vert uttrykte i skjoldkjertelen, og mengda selen er her i stor grad uavhengig av mengda selen innteken gjennom maten.[1]
Det er eit smalt område mellom for lite og mykje selen i kroppen; i for store mengder er selen giftig.[2]
Kjemiske sambindingar med selen kan vera giftige.[4]
Sjå også
[endre | endre wikiteksten]Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- 1 2 Schomburg, Lutz (2012). «Selenium, selenoproteins and the thyroid gland: Interactions in health and disease». Nature Reviews Endocrinology 8 (3): 160–171. PMID 22009156. doi:10.1038/nrendo.2011.174.
- 1 2 3 Chambers, Ian G.; Ratan, Rajiv R. (2024). «Selenium abandons selenoproteins to inhibit ferroptosis rapidly». Nature Metabolism 6 (2): 200–202. PMID 38351123. doi:10.1038/s42255-024-00980-6.
- ↑ Ambrogelly, Alexandre; Palioura, Sotiria; Söll, Dieter (2007). «Natural expansion of the genetic code». Nature Chemical Biology 3 (1): 29–35. PMID 17173027. doi:10.1038/nchembio847.
- ↑ «selenforbindelser» i Store norske leksikon, snl.no. Henta 6. juli 2024.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten] |