Hopp til innhald

Silisium

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
(Omdirigert frå Si)
Aluminium Silisium Fosfor

Basisdata
Namnsilisium
SymbolSi
Atomnummer14
UtsjånadMørk grå
Plass i periodesystemet
Gruppe14
Periode3
Blokkp
Kjemisk serieHalvmetall
Atomeigenskapar
Atomvekt28,0855 u
Kalkulert atomradius110 (111) pm
Elektronkonfigurasjon[Ne]3s2p2
KrystallstrukturKubisk flatesentrert
Fysiske eigenskapar
StofftilstandFast stoff
Smeltepunkt1410 °C, 1683 K
Kokepunkt2357 °C, 2630 K
Molart volum12,06 cm³/mol
Tettleik2330 kg/m³
Hardleik6,5 kg/m³
Fordampningsvarme359 kJ/mol
Smeltevarme50,2 kJ/mol
Damptrykk4,77 Pa
Lydfart2200 m/s
Elektronegativitet
etter Pauling-skalaen
1,90
Elektrisk leiingsevne2,52·10−10 MS/m
Termisk konduktivitet148 W/(m·K)
Ioniseringspotensial786,5 kJ/mol

Silisium er eit grunnstoff med atomnummer 14 og kjemisk symbol Si. Det er eit halvmetall i gruppe 14 i det periodiske systemet. Det engelske ordet for silisium er silicon medan silikon heiter silicone.

Særlege kjenneteikn

[endre | endre wikiteksten]

Silisium er motstandsdyktig mot dei fleste syrer.

Silisium vert brukt i elektronikk som ein halvleiiar. Mange transistorar og dioder og andre integrerte kretsar er laga av silisium.

Silisiumoksid (SiO2) er råmateriale for produksjon av glas.

Silisium vart oppdaga av Jöns Jacob Berzelius i 1824.

Biologisk rolle

[endre | endre wikiteksten]

Silisium er eit nødvendig mineral for dyr og menneske.

Førekomst

[endre | endre wikiteksten]

Silisium er eit av dei vanlegaste grunnstoffa i jordskorpa, og finst til dømes i kvarts.

Silisium kan ha oksidasjonstrinn +2 og +4 i sambindingar.

Silisium dannar sambindingar som silisiumdioksid (SiO2) og silisiumklorid (SiCl4). Silisiumsambindingar kan òg vera polymerar.

Innanding av silisiumstøv kan gje lungeskade.

Sjå også

[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]