Silkeorm

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Silkeorm
Silkeorm
Silkeorm
Systematikk
Rike: Dyr Animalia
Rekkje: Leddyr Arthropoda
Underrekkje: Seksfotingar Hexapoda
Klasse: Insekt Insecta
Orden: Sommarfuglar Lepidoptera
Familie: Bombycidae
Slekt: Bombyx
Art: Silkeorm B. mori
Vitskapleg namn
Bombyx mori

Silkeorm (Bombyx mori) er ein nattsvermar kjend for larven sin, som produserer naturleg silke. Silkeormader er dermed svært viktige økonomisk. Ein silkeorm et berre lauvet frå morbærtre. Dei stammar frå nordre Kina.

Silkeormlarve i eit morbærtre.

Silkeormen har fått namnet sitt fordi han spinn kokongen sin av råsilke. Kokongen er laga av ein samanhengande tråd av råsilke som er mellom 300 og 900 meter lang.

Silkeormar har god appetitt og et morbærlauv både dag og natt. Difor veks dei òg veldig fort. Når fargen på hovudet deira vert mørkare tyder det at det er tid for å skifte skinn. Når dei har skifta skinn fire gongar får dei ein meir gulaktig farge og skinnet deira blir mindre. Dette er teikn på at dei snart vil dekke seg sjølve med ein kokong av silke.

Utvaksen silkeorm på kokong.

Om larven et seg ut av kokongen sin på naturleg vis vert trådane forkorta og dermed av mindre verdi. For å forhindre dette vert kokongane lagt i kokande vatn, som drep larven men gjer det lettare å nøste opp kokongen. Sjølve larven vert ofte eten opp.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Silkeorm