Sjøuhyre

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
«Beseiringa av Leviatan», illustrasjon av Gustave Doré frå 1865. På teikninga drep Gud det drakeliknande urhavsuhyret som nemnd i Bibelen.[1][2]
Det greske sjøuhyret Skylla framstilt på ein raudfigur-kratér frå Boiotia omkring 450-425 f. Kr.
Teikning frå 1801 utført av malakologisten Pierre Denys de Montfort etter skildringane til franske sjøfolk av ein kjempeblekksprut utanfor kysten av Angola.

Sjøuhyre og havmonster blir brukt i mytologi, folketru og litteratur om ulike typar oppdikta, farlege skapningar som skal leva i havet. Det finst forteljingar frå store delar av verda om overnaturlege monster og fabeldyr i sjøen. Sjøuhyre blir ofte skildra som enormt store. I norsk tradisjon har ein blant anna førestillingar om sjøormar.

Det finst også døme på forteljingar om vasslevande monster i elvar og innsjøar, sjå innsjøuhyre.

Døme[endre | endre wikiteksten]

I mytologi og folketru[endre | endre wikiteksten]

  • Hafgufa, kjempestort sjøuhyre eller gigantisk kval («kjempefisk») omtalt i norrøn litteratur
  • Hydra («Uhyret frå Lerna»), kjempestort sjøuhyre med ni hovud i gresk mytologi
  • Iku-Turso, sjøuhyre i finsk mytologi, i form av ein kolossal blekksprut eller kvalross
  • Kharybdis, sjøuhyre i gresk mytologi som skapar ein livsfarleg malstraum
  • Krake, stort sjøuhyre («trollkval») i nordisk tradisjon, i blant tolka som ein enorm kval eller blekksprut
  • Leviatan, vondt sjøuhyre som i jødisk mytologi og dikting blir tukta av Gud[1][2]
  • Margyge, kvinneleg havuhyre i norrøn mytologi
  • Midgardsormen (Jørmungandr), eit frykteleg sjøuhyre i nordisk mytologi som ligg på botnen av verdshavet i ein ring omkring alle land
  • Ryujin, havgud som blir forbunden med tidvatn og uvêr i japansk mytologi
  • Sjøhest (havhest, hippokamp)
  • Sjøorm, kjempeslange eller orm som ifølgje gamle segner lever i innsjøar eller i havet
  • Skylla, sjøuhyre med seks hovud i gresk mytologi
  • Tiamat, kvinneleg saltvassmonster i mesopotamisk mytologi
  • Umibōzu, havånd som kantrar båtar i japansk mytologi

I forteljingar, populærkultur og kryptozoologi[endre | endre wikiteksten]

Reklameplakat for Godzilla, ein japansk skrekkfilm frå 1954 om eit kjempestort monster frå Stillehavet.

Sjøuhyrer opptrer òg i eventyr, forteljingar, populærkultur og kryptozoologi. Blant anna har den svenske biskopen Olaus Magnus fleire fantasifulle skildringar av nordiske havmonster i Carta Marina frå 1539, eit illustrert kart over Norden og havområda omkring, og Historia til dei nordiske folka frå 1555. I nyare tid kan sjøuhyre omfatta alt frå den kvite kvalen i Herman Melville sin roman Moby Dick frå 1851 til gigantiske drakemonster i fantasiuniverset rundt filmane om Godzilla frå 1954 og framover.

Galleri[endre | endre wikiteksten]

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]