Hopp til innhald

Skaun kyrkje

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Skaun kyrkje
kyrkje
Kyrkjesamfunn Den norske kyrkja
Bispedøme Nidaros
Prosti Orkdal
Sokn Skaun
Fellesråd Skaun
Type langkyrkje
Periode tidleg gotikk[1]
Material stein
Innvigd kring 1180[2]
Takryttar over vestre enden av skipet
Portal Vestportal i skipet: Halvsøyler, skivekapitèl, vulst

Sørportalen i skipet: Halvsøyler, eit skivekapitèl og eit kapitèl med bladornament, vulst
Nordportal i skipet: Spissboga utan dekorasjon, men fas langs kanten
Sørportal i koret: Halvsøyler og utstikkande vederlagssteinar
Korboge: Enkel spissboge med utstikkande vederlagssteinar[3]

Kor 9,2 x 7,35 m.[3]
Skip 16,5 x 13,1 m.[3]
Kyrkjegard rundt kyrkja
Preikestol frå 1665, av Ole Biltsnider[1]
Døypefont frå 1980[1]
Altartavle frå 1773[1]
Kart
Skaun kyrkje
63°15′04″N 10°03′05″E / 63.251°N 10.051416666667°E / 63.251; 10.051416666667
Wikimedia Commons: Skaun kyrkje

Skaun kyrkje, også kalla Ven kyrkje og Venn kyrkje, står på Venn i Skaun kommune i Trøndelag fylke, og er ei steinkyrkje frå kring 1180.[2] Kyrkja er godt bevard og murane og opningane har ikkje vore gjennom store ombyggingar eller endringar.[3] Det viktigaste inventarstykket er Skaun-antemensalet frå kring 1250.

Skaun kyrkje is located in Sør-Trøndelag
Plasseringa til Skaun kyrkje

Kyrkja er soknekyrkje i Skaun kyrkjesokn i Orkdal prosti i Den norske kyrkja.

Kyrkja sett frå søraust.
Foto: Dag Bertelsen

Dei utvendige måla for kyrkjeskipet er 16,5 x 13,1 m. og for koret 7,35 x 9,2 m.[3] Kyrkja har fire portalar; mot vest, nord og sør i skipet, og mot sør i koret.[3] Dei mest forseggjorte er vest- og sørportalen i skipet.[3] Inni kyrkja er bogen mellom skipet og koret ein enkel spissboge med utstikkande vederlagssteinar.[3] Steinhoggararbeidet er av høg kvalitet og på portalane er det steinhoggarmerke (personlege signaturar steinhoggarane sette på arbeida sine) som også har vortne funne på Nidaorosdom-oktagonen.[3] Anten har det vore steinhoggarar frå Nidarosdomen i Skaun, eller så er portalsteinen hoggen til i Trondheim og frakta til Skaun.[3]

I skipet er det to vindaugsopningar på kvar av langsidene (nord- og sørsida) og i koret er det vindauge mot nord, aust og sør.[3]

Alteret med antemensalet frå kring 1250 og altertavla frå 1773.

Alterfrontal

[endre | endre wikiteksten]

Skaun-antemensale er i unggotikk frå kring 1250 og er ein av svært få altarfrontalar som er bevard i kyrkja si. Det har Maria møy med Jesubarnet som motiv.[2]

Altertavle

[endre | endre wikiteksten]

Altertavla er i frå 1773 og er ibarokkstil. Ho har nattverden og krossfestinga som motiv.[1]

Preikestol

[endre | endre wikiteksten]

Preikestolen er skoren av Ole Biltsnider i 1665.[1] Årstalet 1665 står på baldakinen over preikestolen.[2]

Døypefont

[endre | endre wikiteksten]

Døypefonten er frå 1980 og er i tre.[1]

Kyrkja har eit mekanisk pipeorgel frå 1981. Det har 16 stemmer og er laga av Bruno Christensen og Sønner.[1]

Kyrkjeklokke

[endre | endre wikiteksten]

Det er ei klokke i kyrkja, ho er frå 1754. På henne står det å lese: «Gid denne klokke saa for kirkens folk maa lyde, at de af Guds ord maa forbedringsfrugter yde.»[1]

Referansar

[endre | endre wikiteksten]
  1. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Alf Henry Rasmussen, red. (1993). «Skaun kirke». Våre kirker : norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo Forlag. s. 242. ISBN 82-7527-022-7.
  2. 1 2 3 4 «Om Skaun kyrkje på nettstaden til Orkdal prosti». Henta 11. juni 2009.
  3. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Øystein Ekroll (1997). «Skaun kyrkje». Med kleber og kalk : norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget. s. 282. ISBN 82-521-4754-2.

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]