Skolesitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Skolesitt

Skolesittprøvar frå India
Generelt
KategoriZeolittar
Kjemisk formelCaAl2Si3O10·3H2O
Strunz-klassifisering8/J.21-60 eller ID: 9.GA.05
Dana-klassifisering77.1.5.5
Identifikasjon
Molekylvekt392.34 g
FargeFargelaus kvit, rosa, laksefarga, raud eller grøn
KrystallformTynne prismatiske nåler, strålande grupper og trådaktige massar
KrystallsystemMonoklin m Romgruppe Cc
TvillingVanleg på {100}, tvillingakse [001], sjeldan på {001} og {110}[1]
Kløyvperfekt på {110} og {110}
BrotUjamn/Ujamn
FastleikSprø
Mohs hardleiksskala5 til 5½
GlansGlasaktig, silkeaktig når trådaktig
StrekfargeKvit
TransparensGjennomsiktig til gjennomskineleg
Spesifikk vekt2.16 til 2.40
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (-)
BrytingsindeksNx = 1.507 til 1.513
Ny = 1.516 til 1.520
Nz = 1.517 til 1.521
PleokroismeX: fargelaus Y: fargelaus Z: fargelaus [2]
OppløyselegheitOppløyseleg i vanlege syrer.
Andre eigenskaparPyroelektrisk og piezoelektrisk, stundom fluorescerande gul til brun i langbølgja og kortbølgja UV-stråling. Ikkje radioaktiv.
Kjelder[1][2][3][4]

Skolesitt, scolecitt eller skolezitt er eit fibrig zeolittmineral som inneheld kalsium. Den kjemiske formelen er CaAl2Si3O10·3H2O.

Skolesitt vart først skildra frå Kaiserstuhl i Baden-Württemberg i 1813.

Det er lite utbreitt i Noreg men finst i Sulitjelma og Lier.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]