Skolesitt
Skolesitt | |
![]() Skolesittprøvar frå India | |
Generelt | |
---|---|
Kategori | Zeolittar |
Kjemisk formel | CaAl2Si3O10·3H2O |
Strunz-klassifisering | 8/J.21-60 eller ID: 9.GA.05 |
Dana-klassifisering | 77.1.5.5 |
Identifikasjon | |
Molekylvekt | 392.34 g |
Farge | Fargelaus kvit, rosa, laksefarga, raud eller grøn |
Krystallform | Tynne prismatiske nåler, strålande grupper og trådaktige massar |
Krystallsystem | Monoklin m Romgruppe Cc |
Tvilling | Vanleg på {100}, tvillingakse [001], sjeldan på {001} og {110}[1] |
Kløyv | perfekt på {110} og {110} |
Brot | Ujamn/Ujamn |
Fastleik | Sprø |
Mohs hardleiksskala | 5 til 5½ |
Glans | Glasaktig, silkeaktig når trådaktig |
Strekfarge | Kvit |
Transparens | Gjennomsiktig til gjennomskineleg |
Spesifikk vekt | 2.16 til 2.40 |
Optiske eigenskapar | |
Optiske eigenskapar | Toaksa (-) |
Brytingsindeks | Nx = 1.507 til 1.513 Ny = 1.516 til 1.520 Nz = 1.517 til 1.521 |
Pleokroisme | X: fargelaus Y: fargelaus Z: fargelaus [2] |
Oppløyselegheit | Oppløyseleg i vanlege syrer. |
Andre eigenskapar | Pyroelektrisk og piezoelektrisk, stundom fluorescerande gul til brun i langbølgja og kortbølgja UV-stråling. Ikkje radioaktiv. |
Kjelder | [1][2][3][4] |
Skolesitt, scolecitt eller skolezitt er eit fibrig zeolittmineral som inneheld kalsium. Den kjemiske formelen er CaAl2Si3O10·3H2O.
Skolesitt vart først skildra frå Kaiserstuhl i Baden-Württemberg i 1813.
Det er lite utbreitt i Noreg men finst i Sulitjelma og Lier.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Skolesitt. (11. mars 2012). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/skolesitt.
- ↑ 1,0 1,1 Dana: Gaines et al (1997) Dana’s New Mineralogi Eighth Edition. Wiley
- ↑ 2,0 2,1 http://www.webmineral.com/data/Scolecite.shtml
- ↑ http://www.mindat.org/min-3594.html
- ↑ http://rruff.geo.arizona.edu/doclib/hom/scolecite.pdf