Slåttar frå Numedal
Slåttetradisjonen i Numedal kan seiast å vera ein av dei mest grøderike i landet. Mange av dei store vandreslåttane har oppkoma si her, og nedre Numedal er rekna som ei slåttegruve for spelemenn frå utbygdene, som Tinn kommune. Likefullt har Numedal ei gruppe særeigne slåttar som berre har vore å finne i dalen (med unnatak av nokre nærskylde former i mellom anna Hovin. Til denne lista høyrer slåttar som er dikta i Numedal, av numedalsspelemenn, og som ikkje høyrer til vandreslåttgruppene.
Slåttar etter kjelde[endre | endre wikiteksten]
Etter Steingrim Haukjem[endre | endre wikiteksten]
- 215: Raudstakken [1][daud lenkje].
- 216: Sopelimen [2][daud lenkje].
- 217: Springar [3][daud lenkje].
Etter Herbrand Hagen[endre | endre wikiteksten]
Herbrand Hagen var frå Nore øvst i Numedal. Han hadde og vore i kontakt med Gudbrand Skjellerud frå Nes i Hallingdal.
- 181: Sagahaug-kongen [4][daud lenkje].
- 232: Springar [5][daud lenkje].
- 233: Pål Fillegamp [6][daud lenkje].
- 234: Springar [7][daud lenkje].
Slåttar frå Jondalen[endre | endre wikiteksten]
Jondalstradisjonen ligg innpå både Numedal og Telemark, og ei rekkje særeigne slåttar er tekne vare på her. Tradisjonen går mykje gjennom spelemannen Anders Buen og sønene hans, Hauk Buen og Knut Buen.
- 2: Halling frå Jondalen, etter Gaute Buen, Jondalen i Buskerud [8][daud lenkje].
- 228: Springar, etter Gaute Buen, Jondalen i Buskerud [9][daud lenkje].
- 229: Løndalen, etter Åsmund Buen, Jondalen i Buskerud [10][daud lenkje].
Andre[endre | endre wikiteksten]
- 69: Hasleruen, etter Halvor Prestemoen, Rollag [11][daud lenkje].
- 236: Springar, etter Olav Strømmen, Nore [12][daud lenkje]
Slåttekrinsar knytt til Numedal[endre | endre wikiteksten]
Gamle-Signe[endre | endre wikiteksten]
Hardingfeleverket nr 423. Ein springar som og har vore nytta mykje som visetone. Melodien har vore nytta mellom anna av Henrik Wergeland og Margrethe Munthe. Aasmund Olavsson Vinje har og ei vise knytt til denne tonen. Eivind Spellemann kalla slåtten skreddaren, fortalde Halvor Høyseth. Han kan vera like gamal både i Numedal og Telemark, der han er kalla Vesle-Signe.
Stev:
- Gamle Signe spente leirstein i kåvå`n sin
- ropa granneguten sku kommå inn.
- Her ske de få sukker og brennevin
- og så få ligge på ærmen te sola kjem.
eller:
- Inkje så vi`je meir de Dåset å fri,
- døm har så my` der på jenta mi å si.
- Somme si` ho e` døvin, somme si` ho e` lat
- somme si` ho e` så snak etter mat.
- a: Etter Hellik Ranvik, Svene, Flesberg. Nedskrift Arne Bjørndal 1935 (B 30).
- b: Etter Hellik Juveli, Flesberg. Nedskrift Eivind Groven 1960 (G 1181). Juveli hadde slåtten etter Eivind Spellemann.
- c: Vesle-Signe, etter Torkjell Haugerud, Bø i Telemark. Nedskrift Eivind Groven 1961 etter opptak i NRK (G 1386).
Veggligjenta[endre | endre wikiteksten]
Hardingfeleverket nr 424. Slåtten skal vera laga av Pål Løytnantsdreng. Opningstaka minner noko om Napperen. Slåtten har vore spela i Telemark med.
- a: Etter Steingrim Haukjem, Veggli. Nedskrift Truls Ørpen 1921 (Ø 84). Haukjem hadde slåtten etter Steinar Gladheim frå Veggli.
- b: Etter Johannes Dale, Tinn. Nedskrift Eivind Groven 1961 etter opptak i NRK (G 1286). Denne forma er for det meste lik Haukjem si form, men Dale utfører slåtten på sitt eige vis.
- c: Abigelhaugen, etter Olav R. Berge, Rauland. Nedskrift Eivind Groven 1922 (G 729). Og kalla Abilhaugen.
.