Som den gyllne sol

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Som den gyllne sol er Elias Blix si omsetjing av Thomas Kingos påskesalme «SOm dend gyldne Sool frembryder».

Salmen vart fyrste gong trykt med 10 vers i 1689 i den fyrste salmeboka Kingo redigerte, En Ny Kirke-Psalme-Bog («Vinterparten»). Salmen vert mykje sungen frå påskedag og sidan i påsketida fram mot pinse. Kingo meinte sjølv at salmen høvde til å bli bruka «til Tolvprædiken i Kjøbstæderne og til Slutning paa Aftensang og ellers saalenge Opstandelsens historie forhandles». Salmen vart med nokre endringar teken med i Kingos salmebok, med nokre nye endringar òg i Guldbergs salmebok og sidan i Landstads kirkesalmebog.

Elias Blix omsette åtte vers av salmen og tok han med i fyrste utgåva av Nokre Salmar, som kom i 1869: «Som den gyllne Soli bryter». I seinare utgåver tok han med ni vers, og omarbeidde elles omsetjinga ein god del: «Som den gyllne Sol kann brjota». Slik stod salmen òg på nr 265 i Nynorsk Salmebok.

Takk fyr Ljos i Jolenattenn'!
Takk fyr ditt vælsignad Ord!
Takk fyr Laug i Livsens Vatten!
Takk fyr Naaden paa ditt Bord!
Takk fyr Daude, Saar og Slag!
Takk fyr din Upprisningsdag!
Takk fyr Himlen, som eg ventar:
Dit du eingong heim meg hentar.

Siste verset i Blix' fyrste omsetjing. Seinare bridga han teksten noko.

I Landstads reviderte salmebok er det teke med åtte vers av salmen, i Norsk salmebok står han på bokmål, med sju vers, som nr 172 («Som den gylne sol frembryter»).

Salmen er rekna som ein av dei fremste Kingo-salmane, og han har vore med å gje Kingo status som den store påske-salmediktaren . Salmen er samstundes eit typisk døme på salmedikting frå barokken.

Tonen som oftast vert nytta, er frå 1642 og skriven av Johann Schop. Salmen vert -\og sungen til ulike folketonar.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]