Spionskip

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk
Broom icon.svg Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp.
Broom icon.png Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask, som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt.
USS «Liberty», eit «teknisk forskingsskip», i 1967.
A53 Oker, ein Oste-klasse ELINT - og rekognoseringsskip, frå den tyske marinen.

Eit spionskip er ei folkeleg nemning på eit rekognoseringsfartøy, eller dedikert skip med det føremålet å samla etterretning, vanlegvis ved hjelp av avansert elektronisk avlytting. Slik aktivitet er heilt lovleg dersom han går føre seg i Internasjonalt farvatn og skulle kallast etterretningsskip,[1] medan inntrenging i nasjonale område med restriksjonar er meir å sjå på som spionskip.

Spionskip er vanlegvis styrt av regjeringa i eit land, på grunn av høge kostnader og avansert utstyr som vert kravt. Dei har ein tendens til å vera delar av marinen, men dei kan òg brukast av dei løynlege tenestane.

Nokre spionskip kan vere maskerte som sivile skip, til dømes trålarar, men vert ofte avslørte ved at dei oppheld seg i eit område utan fisk i lang tid.

Skip som vert brukt til å infiltrera spionar eller spesialstyrkar er nokre gonger òg kalla «spionskip».[2]

Historie[endre | endre wikiteksten]

Spionskip i moderne forstand har vorte brukt minst sidan tidleg på Den kalde krigen, og dei er i bruk av alle store militærmakter. Deira brukområde var, i tillegg til å lytta inn på kommunikasjon og spionera på fienden flåten rørsler, òg å overvaka kjernefysiske testar og rakett-utskytingar (spesielt av potensielle ICBM).

Ein av dei viktigaste funksjonane til spionskipa under Den kalde krigen , særleg i 1960-åra, var innsamling av ubåt-«signaturar» - akustiske mønster av støy som ofte kan identifisera ein viss type ubåt og dermed er verdefull i anti-ubåtkrigføring. I løpet av den tida hadde USA ca. 80 fartøy, vanlegvis klassifisert som "miljøforskingsfartyg", medan russarane hadde rundt 60 skip, ofte konverterte trålarar eller hydrograffartøy.[3]

På slutten av 1980-talet var den sovjetiske fiskeri-flåten kjend for å ha utstyrt mange av sine tusenvis av skip med sofistikert SIGINT-utstyr, og dermed fungere som hjelp til spionskipa i sporing av vestlege marinefartøy og innsamling av elektronisk kommunikasjon (sjølv om deres viktigaste funksjon vart verande kommersielt fiske).[4]

Drift[endre | endre wikiteksten]

Eit spionskip held vanlegvis til i internasjonalt farvatn[5][6] (eller i det minste utanfor territorialfarvatnet), slik at skipet ikkje skulle krenka territorielle grensar. Frå denne posisjonen vil skipet bruka sitt elektroniske utstyr for å overvaka sjø-og luftfart, radio og radar frekvensar og òg prøve å fanga opp og dekryptere koda radio eller telefonkommunikasjon. Dette er for det meste gjort via passiv tyding til dømes radiomottakarar eller passiv sonar. Nokre gonger derimot, bruk av aktive tiltak, til dømes radar eller ekkolodd. Dei kan òg brukast til å oppdaga rørsle av fly, rakettar, skip eller andre køyretøy eller troppar.[7][8] Likevel, dette gjev risiko for å avsløra føremålet på skipet.

Som det ligg mykje nærare det overvaka område enn ein fast installasjon (gjeven eit like ved fjøra), er overvaking vanlegvis mykje meir effektiv og på mange måtar betre enn sjølv spionsatellittar.

Sporing av fartøy for romferder/styrestasjonar for spionsatellittar har òg nokon av dei eigenskapane spionskipa har, og som er kontrollert av sine nasjonale regjeringar, er òg periodevis brukt til lignande føremål, til dømes sporing av fiendtlige missiltestar.

Sovjetiske AGI trålere[endre | endre wikiteksten]

Då United States Navy byrja å deployere ubåtar med ballistiske missil i 1960, freista Sovjetunionen å få meir informasjon om høva i UGM-27 Polaris rakettane og lokalisering av ubåtar i stand til å lskyta dei ut. Medan den Sovjetiske Marinen bad om meir sofistikerte skip, vart dei tildelt trålarar (kalla tral'shchiki) frå fiskeflåten utstyrt med fleire sofistikerte sensorar og kommunikasjonsutstyr. Svært dugelege mannskap som er tilordna til desse små trålere av diskret utsjånad, fekk i oppdrag å patruljera stasjonar til marinebasar for å fotografera og rapportera tilkome og avgang av USA sine krigsskip og hjelpeorganisasjonar. Andre trålarar med lignande utsjånad ville patruljere trestområder for moderne våpen brukt av den amerikanske Marinen for å observera praksis blitsbruk av moderne våpen og registrera akustisk og/eller elektromagnetisk signatur av ekkolodd, søk radar, brann-kontroll radar, rettleiing og/eller kommando elektronikk av kvart våpensystem.[9] Den amerikanske Marinen peikte offisielt ut fartøya som hjelpefartøy, generelt etterretningsskip AGI, og dei vart uformelt kjent som tattletales.[10]

Ein AGI kunne tilordnast til eit enkelt patruljemønster for så lenge som seks månader før den vart avløyst av ein tilsvarande AGI. Disse AGI-ane var ikkje raske nok til å halda tritt med dei fleste krigsskip, men nokre gonger samlast dei rundt hangarskip, som heldt på med å gjennomføra luftoperasjonar i USAs Sjette Flåte i Middelhavet eller Usas Sjuande Flåte i vest - Stillehavet, eller ved mistanke - patruljera områder der det fannst ubåtar med ballistiske missil. Etter Cubakrisa, godkjente Joint Chief of Staff eit kontra-AGI program for USAsdestroyerar som gjekk ut på å presse seg mot AGI-ane, kaste ut stålgarn som skulle feste seg i propellane deira - og fokusere sterke elektromagnetiske sendarar mot dei for å brenna ut kretskort for elektroniske sensorar, og dermed øydelegga utstyret deira. For å unngå desse tiltaka, lærde AGI-mannskapet seg tekniske og taktiske manøvrar, og dei vart særs dyktige til dette etterkvart. Denne "jousting" i internasjonalt farvatn heldt fram fram til signering av den såkalle amerikansk-sovjetiske "Hendingar på sjøen" avtalen i 1972.

Liste over spionskip[endre | endre wikiteksten]

  • Argentinske ARA Narwal
  • Kinesiske Marinen:
    • Type 813 spionskip
    • Type 814A spionskip
    • Type 815 spionskip
  • Finske marinen SNs Kustaanmiekka (99) (Decomissioned)
  • Fransk Dupuy dei Lôme (A759)
  • Tysk Oste-klasse fleet service skip
  • Italiensk Elettra (A5340) multipurpose skip
  • Royal Norwegian navy
  • Polske Marinen har to offisielt anerkjent for å vera elektronisk overvåking skip
    • ORP Nawigator, som opphavleg vart hevda å vera skuleskipet til ein navigasjon.
    • ORP Hydrograf, som opphavleg vart hevda å vera ei forsking si-skipa.
  • Russiske Marinen
    • Sjå òg: Liste over aktive russiske marinefartøy#Spesielle føremål skip
    • Primor'ye-klasse overvåking skip
    • Balzam-klasse intelligens skip
    • Vishnya-klasse intelligens skip
    • Yantar[14]
  • Spansk Alerta, tidlegare Øst-tyske AGI Jasmund ombygd med moderne utstyr.
  • Svenske Marinen
    • HSwMS Orion (A201)
    • HSwMS Carlskrona (P04)
  • US Navy:
    • USS Liberty
    • USS Pueblo
    • USS Belmont
    • USS Sfinksen
    • USS Georgetown

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. https://snl.no/etterretningsskip
  2. "Suspected Spy Ship Salvaged"New York Times, Thursday 12 September 2002
  3. "The Ferret Fleets", Time, Friday 2 February 1968
  4. "Moscow's South Pacific Fishing Fleet Is Much More Than It Seems" Kim, Byung Ki; The Heritage Foundation, Asian Studies Backgrounder No. 80 6 September 1988.
  5. "Legislative group says fishermen are spying for Beijing" – Taipei Times, Saturday 16 August 2003, Page 3
  6. "Spy Ship Off L.I. Awaits Trident Sub" – New York Times, Saturday 13 June 1981
  7. "Soviet Spy Ship Waiting to Observe Trident Test" – New York Times, Sunday 14 June 1981
  8. "Don't Arm Serbs, US Warns" – BBC, Saturday 3 April 1999
  9. Murphy, John. «Cold War Warriors: Spy Ships - Theirs and Ours». Emmitsburg News-Journal. Henta 14 September 2016. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  10. Gregory, William H. (1984). «Their Tattletales (Our Problems)». Proceedings (United States Naval Institute) 110 (2): 97–99. 
  11. «Norge får to spionskip - satser store summer på «Eger»». VG (på norsk). Henta 2017-10-19. 
  12. «Spy ship changes name and continues intelligence mission». The Independent Barents Observer (på engelsk). Henta 2017-10-19. 
  13. «New spy vessel to keep track with «unpredictable» Russia». Barentsobserver (på engelsk). Henta 2017-10-19. 
  14. Sanger, David E.; Schmitt, Eric (October 26, 2015). «Russian Ships Near Data Cables Are Too Close for U.S. Comfort». The New York Times'. 


Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

https://www.nrk.no/norge/her-er-norges-nye-_spionskip_-1.11607223 https://www.nordlys.no/her-er-norges-nye-spionskip/s/5-34-394497 https://www.gjengangeren.no/fakta-om-norske-spionskip/x/5-60-47222