Ståltråd

Ståltråd er tynne trådar av stål.

Framstilling

Stål har nesten reint perlittisk eller nesten-perlittisk mikrostruktur. Perlitt blir danna ved sakte nedkjøling av austenittisk stål med 0,75-0,86 prosent karbon. Ved å varma opp igjen stålet til om lag 950 grader og så bråkjøla det aukar ein brotstyrken i perlitten betydeleg. Ein oppnår då at kornstrukturen blir mykje finare. Ved gjentatte oppvarmingar kan ein forbetra kornstrukturen vidare.

Trådmaterialet blir så reinska i fleire syrebad for å få bort overflateureningar.

Trådmaterialet blir så trekt ut til tynne trådar. Dei blir trekte gjennom stadig tynnare hol slik at det til slutt kjem ut i den ønska tjukkleiken og lengda. Trekkinga medfører at stålet gjev frå seg varme. For å unngå at trekkinga frå tjukke til tynne trådar blir gjort ved for høg temperaturar, blir dei kjøla ned før dei blir trekte vidare. Kaldtrekkinga styrkar perlitten ved forbetring av lamellestrukturane, gjev delvis kjemisk nedbryting av sementitt, og ein overgang frå krystallinsk til amorf sementitt.^[1]

For bruk i korrosive miljø går tråda gjennom eit blybad for å få bort overflateureining og for at galvaniseringa skal festa seg skikkelig. Trådane blir galvaniserte, vanlegvis ved at trådane blir trekte gjennom sink.

Til slutt blir det gjort dimensjonskontroll, kontroll om det er sprekker ved bruk av magnetfelt, og mekanisk testing.

Eigenskapar

Trådane er lett bøyelege og strekksterke, og lèt seg retta ut og bøya på nytt fleire gonger. Når dei ryk etter slik bøying er det på grunn av lågsyklusutmatting. Brukt som enkelttrådar kan dei vera enkle å skøyta, men i samansette produkt som ståltau kan dette vera svært vanskeleg.

Kaldtrekte perlittrådar kan ha flytegrenser på fleire gigapascal. Det gjer perlitt til eit av dei sterkaste konstruksjonsmateriala som er kjent.^[2] Maksimal strekkstyrke er funne å vera over 6 GPa. Sjølv om perlitt blir nytta i mange tekniske applikasjonar, er opphavet til den ekstreme styrken dårleg forstått.

Eigenskapar kan tilpassast ved legeringar. Styrkemessig kan ståltrådar ha heile spekteret av styrke, som vanleg stål. Brukt i ståltau kan dei ha brotspenninningar over 2000 MPa.

Bruksområde

Ståltråd blir brukt til mellom anna ståltau, spikar, stifter, binders, fjører i til dømes madrassar, hesjer, enkle gjerde, surringar og småreparasjonar av ulike slag. Dei kan òg brukast til å laga stålull av. Ståltråd kan kallast pianotråd når han blir brukt til lagapianostrengar.

Ofte blir trådane produsert runde, men dei kan ha andre former, til dømes til spikar- eller ståltauproduksjon.

I ståltau blir ståltrådane sette saman til ein kordel, der typisk 6-7 kordelar igjen blir sette saman til eit tau.

Kjelder

↑ Li, Y.J.; Choi, P.P.; Borchers, C.; Westerkamp, S.; Goto, S.; Raabe, D.; Kirchheim, R. (2011), Atomic-scale mechanisms of deformation-induced cementite decomposition in pearlite 59, Acta Materialia, side 3965.
↑ Raabe, D.; Choi, P. P.; Li, Y. J.; Kostka, A.; Sauvage, X.; Lecouturier, F.; Hono, K.; Kirchheim, R.; Pippan, R.; Embury, D. (2010), Metallic composites processed via extreme deformation - Toward the limits of strength in bulk materials 35, MRS Bulletin, side 982.

Denne artikkelen bygger på «Ståltråd» frå Wikipedia på bokmål, den 10. mai 2026.

[1] Li, Y.J.; Choi, P.P.; Borchers, C.; Westerkamp, S.; Goto, S.; Raabe, D.; Kirchheim, R. (2011), Atomic-scale mechanisms of deformation-induced cementite decomposition in pearlite 59, Acta Materialia, side 3965.

[2] Raabe, D.; Choi, P. P.; Li, Y. J.; Kostka, A.; Sauvage, X.; Lecouturier, F.; Hono, K.; Kirchheim, R.; Pippan, R.; Embury, D. (2010), Metallic composites processed via extreme deformation - Toward the limits of strength in bulk materials 35, MRS Bulletin, side 982.

[1]

[2]