Stavangersk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Stavangersk eller stavangerdialekt er talemålet som vert bruka i Stavanger, og skil seg noko frå jærmålet i sør.

Grammatikk[endre | endre wikiteksten]

Substantiv[endre | endre wikiteksten]

Hankjønn[endre | endre wikiteksten]

Hovudregel:

Ein gutt - gutten - fleire guttår - alle guttene

Her lyt ein merka seg at skiljet mellom fleirtalsbøyinga på han- og hokjønnsord kan vera noko uklårt, sidan det etter kvart har vorte nokså vanleg å seia guttår. Å seia guttene er derimot noko uvanleg.

Hokjønn[endre | endre wikiteksten]

Hovudregel:

Ei jenta - jentå - fleire jentår - alle jentene

Ei dør - dørå - fleire dører - alle dørene

Inkjekjønn[endre | endre wikiteksten]

Hovudregel:

Ett hus - huse - fleire hus - alle huså

Ett eple - eple - fleire eplår - alle eplene(/eplå)

Verb[endre | endre wikiteksten]

Alle verb har a-ending i infinitiv.

Svake verb[endre | endre wikiteksten]

A-verb:

Å kasta - kaste - kasta - har kasta

Å snofla - snofle - snofla - har snofla (Å snofla = å snubla)

E-verb:

Å spela - spele - spelte - har spelt

Å prøva - prøve - prøvde/-te - har prøvd-/t

Det som i skriftspråk er kjend som J-verba er utsette for litt meir forvirring, mellom anna av di det ikkje finst j-ar i desse verba på stavangersk. Til dømes heiter det å spørra, tella og velga, og ikkje spørja, telja, velja.

Nå-verb:

Å nå - når - nådde - har nådd

Å spy - spyr - spydde - har spydd

Sterke verb[endre | endre wikiteksten]

Å slida - slide - sleid - har slede

Å kryba - krybe - krøyb - har krøbe

Å brekka – brekke – brakk – har brokke

Adjektiv[endre | endre wikiteksten]

Ubestemt form eintall:

Hankjønn: Ein fine hage
Hokjønn: Ei fine jenta
Inkjekjønn: Et fint hus

Bestemt form eintall - noko meir komplisert enn bokmål/nynorsk:

Hankjønn: Den fine hagen
Hokjønn: Den fina jentå
Inkjekjønn: Det fina huset

Fleirtall - alle kjønn har e-ending:
Ubestemt form: Fine hus
Bestemt form: De fine husene

Uttalen av "fine" i ubestemt form hankjønn og hokjønn eintal har eit anna tonelag enn bestemt form eintal og fleirtal. Dette skuldast at e-endinga opphavleg er ein svarabhaktivokal.

Pronomen[endre | endre wikiteksten]

Personlege pronomen[endre | endre wikiteksten]

Subjektsformer:

Eintal: Eg, du, han, hu, det

Fleirtal: Me, dåkk(år), di

Objektsformer:

Eintal: Meg, deg, seg, han, henna/na, det

Fleirtal: Oss, dåkk(år), seg, di

Eigedomspronomen[endre | endre wikiteksten]

Eigedomspronomen bøygde i kjønn og tal
hankjønn eintal hokjønn eintal inkjekjønn eintal fleirtal nynorsk
1. person eintal min mi mitt mine min
2. person eintal din di ditt dine din
3. person eintal hankjønn hans hans
3. person eintal hokjønn hennas hennar
1. person fleirtal vår vår vårt våre vår
2. person fleirtal dåkkårs, dokks dykkar, dokkar
3. person fleirtal diras, dies deira
3. person refleksiv sin si sitt sine sin

Spørjeord[endre | endre wikiteksten]

Nynorsk - stavangersk

Kva - ka

Kvar/kor - kor

Kven - kem/kenn

Korfor/kvifor - koffår/kaffår

Korleis - koss/kossen

Andre sermerke[endre | endre wikiteksten]

  • Blaute konsonantar (p, t, k -> b, d, g i inn- og utljod)
  • Skarre-r
  • Æ-ljoden vert vanlegvis bytt med ein lang e-ljod (sær -> ser, hæl -> hel, bær -> ber)
  • Spørsmålsformuleringar til ja/nei-spørsmål byrjar som regel med ordet om (Om du vett ka klåkkå e? Om eg kan få is?).

Sosiolekt[endre | endre wikiteksten]

Ein sosiolekt av stavangersk er kalla for finstavangersk eller Egenesisk. I denne sosiolekten vert språket lagt om i retning av dansk språk. Døme er Egenes i staden for Eiganes, ikke i staden for ikkje, je i staden for eg, frem i staden for fram, sne i staden for snø, gottene i staden for guttane, hytten i staden for hyttå. Denne varianten er særleg erobra i Eiganes-området. Den vert og brukt i andre område for å skilla seg ut frå den proletariserte del av befolkninga i Stavanger og omegn.

Spire Denne språkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.