Stemd glottal frikativ

Stemd glottal frikativ
ɦ
Lyddøme
kjelde · hjelp

Stemd glottal approksimant
ɦ̞
Lyddøme
kjelde · hjelp

Stemd glottal frikativ er ein språklyd som har fonologiske eigenskapar som ein frikativ eller approksimant, men som ofte manglar dei typiske fonetiske karakteristikkane til ein konsonant. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetet som representerer denne lyden er ⟨ɦ⟩.

I mange språk har ikkje /ɦ/ nokon spesifikk artikulasjonsmåte. Lyden har dermed blitt skildra som ein luftfylt stemme som motsvarar den påfølgjande vokalen frå eit fonetisk synspunkt. Men karakteristikkane til lyden blir òg påverka av dei føregåande vokalane og dei andre lydane som omgjev han. Difor kan han skildrast som eit segment der den einaste konsistente eigenskapen er luftfylt stemme i slike språk. Han kan ha ei reell glottal innskrenking i fleire språk (som finsk), noko som gjer han til ein frikativ.

Døme

Språk		Ord	IPA	Tyding	Merkna
Afrikaans	Standard	hoekom	[ɦu.kɔm]	'kvifor'
Aserbajdsjansk	Standard	möhkəm / مؤحکم‎	[mœːɦcæm]	'solid'
Albansk	Nordleg tosk	dhe menjëherë udhëtari	[ðɛ miɲɜˈɦɛɹoθˈtaɽ̞i]	'and immediately the traveller'	Occasional allophone of /h/ in connected speech.
Baskisk	Nordaustlege dialektar	hemen	[ɦemen]	'her'	Kan vera ustemd [h] i staden.
Croatian	Nokre talarar	hajde		'lat oss dra'
Tsjekkisk		hlava	[ˈɦlävä]	'hovud'
Dansk		Mon det har regnet?	[- te̝ ɦɑ -]	'I wonder if it has rained.'	Vanleg allofon av /h/ mellom vokalar.
Nederlandsk		haat	[ɦaːt]	'hat'
Engelsk	Australsk	behind	[bəˈɦɑe̯nd]	'bak'	Allofon av /h/ mellom stemde lydar.
	Received Pronunciation		[bɪˈɦaɪ̯nd]
	Broad South African	hand	[ˈɦɛn̪t̪]	'hand'	Nokre talarar, berre framfor ein vokal med trykk.
Estisk		raha	[ˈrɑɦɑ]	'pengar'	Allofon av /h/ mellom stemde lydar. Sjå estisk fonologi og finsk fonologi.
Finsk
Fransk	Quebec	manger	[mãɦe]	'å eta'	Berre blant eit fåtal talarar. Kan også realiserast som ustemd [h].
Hebraisk		מַהֵר	[mäɦe̞ʁ]ⓘ	'rask'	Opptrer som ein allofon av /h/ mellom stemde lydar.
Hindustani		हूँ / ہوں‎	[ɦũː]	'er'	Sjå fonologien i hindi
Ungarsk	Nokre talarar	tehát	[tɛɦaːt]	'så'	Allofon av /h/ mellom vokalar. Opptrer også som ustemd /h/ for andre talarar.
Japansk	Nokre talarar	少し話して / sukoshi hanashite	[sɯkoɕi ɦanaɕi̥te]	'tal litt'
Indonesisk	Nokre talarar	bahan	[baˈɦan]	'ingrediens'
Kalabari		hóín	[ɦóĩ́]	'introduksjon'
Koreansk		여행 / yeohaeng	[jʌɦεŋ]	'reise'	Opptrer som allofon for /h/ mellom stemde lydar.
Limburgish		hart	[ɦɑ̽ʀ̝t]	'hjarte'	Dømeordet er henta frå Maastrich-dialekten.
Litauisk		humoras	[ˈɦʊmɔrɐs̪]	'humor'	Ofte sagt i staden for [ɣ].
Marathi		हार	[ɦaːɾ]	'girlander'
Odia		ହଳ/haḷa	[ɦɔɭɔ]	'plog'
Nepali		हल	[ɦʌl]	'løysing'
Parkari Koli		ۿُونَواڙ	[ɦuːnaʋaːɽ]	'aude'
Polsk	Podhale-dialekt	hydrant	[ˈɦɘ̟d̪rän̪t̪]	'brannhydrant'	Kontrast med /x/. Standard-polsk har berre /x/.
	Kresy-dialekt
Portugisisk	Mange brasilianske dialektar	esse rapaz	[ˈesi ɦaˈpajs]	'denne ungdommen' (m.)	Allofon av /ʁ/. [h, ɦ] er marginale lydar for mange talarar. Sjå skarre-r.
	Mange talarar	hashi	[ɦɐˈʃi]	'etepinnar'
	Nokre brasilianske dialektar	mesmo	[ˈmeɦmu]	'same'	Svarer til anten /s/ eller /ʃ/ (avhengig av dialekt) i stavingskoda. Kan også forsvinna.
	Cearense-dialekt	gente	[ˈɦẽt͡ʃi]	'folk'	Debukkalisert frå [ʒ], [v] eller [z].
	Mineiro dialect	dormir	[doɦˈmi(h)]	'å sova'	Før andre stemde konsonantar, elles realisert som [h].
Punjabi		ਹਵਾ / ہوا‎	[ɦə̀ʋä̌ː]	'luft'
Riffisk berbar		hwa	[ɦwæ]	'å gå ned'
Rumensk	Transylvanske dialektar	haină	[ˈɦajnə]	'frakk'	Svarer til [h] i standard rumensk.
Sanskrit		हस्त / hasta	[ˈɦɐs̪t̪ɐ]	'hand'
Schlesisk		hangrys	[ˈɦaŋɡrɨs]	'stikkelsbær'
Slovakisk		hora	[ˈɦɔ̝rä]ⓘ	'fjell'
Slovensk	Littoral dialects		[ˈɦɔra]		Vanleg i alle slovenske dialektar vest for Škofja Loka–Planina-linja. Svarer til [ɡ] i andre dialektar.
	Rovte-dialektar
	Rosental-dialekt
Sylheti		ꠢꠥꠐꠇꠤ / হুটকি	[ɦuʈki]	'tørka fisk'
Telugu		హల్లు	[ɦəlːu]	'konsonant'
Ukrainsk		голос	[ˈɦɔlos]	'stemme'
Wu	Shanghainesisk	閒話/ghe-gho	[ɦɛ˩ ɦo˦]	'språk'
	Suzhounesisk	四號/sy5-ghau6	[sz̩˥˩ ɦæ˧˩]	'fjerde dagen av ein vestleg månad'
Zulu		ihhashi	[iːˈɦaːʃi]	'hest'

Kjelder

Bibliografi

• Aoyama, Katsura (2001), A Psycholinguistic Perspective on Finnish and Japanese Prosody: Perception, Production and Child Acquisition of Consonantal Quantity Distinctions, Springer Science & Business Media, ISBN 978-0-7923-7216-5 
• Arai, Takayuki; Warner, Natasha; Greenberg, Steven (2007), «Analysis of spontaneous Japanese in a multi-language telephone-speech corpus», Acoustical Science and Technology 28 (1): 46–48, doi:10.1250/ast.28.46 
• April, Pascale (2007), «The Posteriorization of Palato-Alveolar Fricatives in Quebec French: An Effort-Based Approach», Cahiers Linguistiques d'Ottawa 35: 1–24 
• Cox, Felicity; Fletcher, Janet (2017) [First published 2012], Australian English Pronunciation and Transcription (2nd utg.), Cambridge University Press, ISBN 978-1-316-63926-9 
• Grønnum, Nina (2005), Fonetik og fonologi, Almen og Dansk (3rd utg.), Copenhagen: Akademisk Forlag, ISBN 87-500-3865-6 
• Gussenhoven, Carlos (1992), «Dutch», Journal of the International Phonetic Association 22 (2): 45–47, doi:10.1017/S002510030000459X 
• Gussenhoven, Carlos; Aarts, Flor (1999), «The dialect of Maastricht» (PDF), Journal of the International Phonetic Association (University of Nijmegen, Centre for Language Studies) 29 (2): 155–166, doi:10.1017/S0025100300006526, arkivert frå originalen (PDF) 11. oktober 2017, henta 25. oktober 2015 
• Harry, Otelemate (2003), «Kalaḅarị-Ịjo», Journal of the International Phonetic Association 33 (1): 113–120, doi:10.1017/S002510030300121X 
• Hualde, José Ignacio; Ortiz de Urbina, Jon, red. (2003), A Grammar of Basque, Berlin: Mouton de Gruyter, ISBN 3-11-017683-1 
• Ladefoged, Peter; Maddieson, Ian (1996), The Sounds of the World's Languages, Oxford: Blackwell, ISBN 0-631-19814-8 
• Laufer, Asher (1991), «Phonetic Representation: Glottal Fricatives», Journal of the International Phonetic Association 21 (2): 91–93, doi:10.1017/S0025100300004448 
• Pop, Sever (1938), Micul Atlas Linguistic Român, Muzeul Limbii Române Cluj 
• Roach, Peter (2004), «British English: Received Pronunciation», Journal of the International Phonetic Association 34 (2): 239–245, doi:10.1017/S0025100304001768 
• Verhoeven, Jo (2007), «The Belgian Limburg dialect of Hamont», Journal of the International Phonetic Association 37 (2): 219–225, doi:10.1017/S0025100307002940 

---

• Denne artikkelen bygger på «Voiced glottal fricative» frå Wikipedia på engelsk, den 31. august 2025.