Steve Stevens
| Steve Stevens | |||
 Stevens på scenen i 2019 | |||
| Fødd | 5. mai 1959 (64 år) | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Brooklyn, New York i USA | ||
| Fødenamn | Steven Bruce Schneider | ||
| Alias | Steve Stevens | ||
| Opphav | USA | ||
| Aktiv | Sidan 1979 | ||
| Sjanger | Hardrock, glam metal, heavy metal, instrumental rock | ||
| Instrument | Gitar | ||
| Tilknytte artistar | Billy Idol, Bozzio Levin Stevens, Peter Criss Neurotic Outsiders, Kings of Chaos, Vince Neil, Deadland Ritual | ||
| Plateselskap | Warner Bros. Records | ||
| Verka som | Musikar, låtskrivar, produsent | ||
| Prisar | Grammy Award for Best Pop Instrumental Performance | ||
Steve Stevens (fødd 5. mai 1959 som Steven Bruce Schneider) er ein USA-amerikansk gitarist og låtskrivar. Han er mest kjend som gitarist og låtskrivar for Billy Idol,[1] og for å ha spelt sologitar på temasongen for Top Gun – «Top Gun Anthem» – som han vann Grammyprisen for i 1987. Stevens har spelt for Michael Jackson, Ric Ocasek, Robert Palmer og mange andre.[2] Stevens var i bandet til Vince Neil i 1993. I 1995 var Stevens og Idol ei kort tid medlemmar i gruppa Neurotic Outsiders. Stevens var med å skipe supergruppa Bozzio Levin Stevens, som gav ut Black Light Syndrome i 1997 og Situation Dangerous i 2000. Han tok med seg ein spansk flamencostil til songen «Pistolero» (1999) for trance-gruppa Juno Reactor. Frå 2012 til 2016 var Stevens med i Kings of Chaos.
Av soloalbum har han gjeve ut Atomic Playboys (1989)[1] og Flamenco a Go-Go (2000).
Diskografi[endre | endre wikiteksten]
Soloalbum[endre | endre wikiteksten]
- The Guitar World According To Steve Stevens (kassett frå 1986 som følgde Guitar World)
- Atomic Playboys (1989)
- Akai Gitar Sample Collection (1994)
- Flamenco a Go-Go (1999)
- Memory Crash (2008)
Filmusikk[endre | endre wikiteksten]
- «Top Gun Anthem», Top Gun (1986)
- «Speed», Speed (1994)
Album med Billy Idol[endre | endre wikiteksten]
- Billy Idol (1982)
- Rebel Yell (1983)
- Whiplash Smile (1986)
- Devil's Playground (2005)
- Kings & Queens of the Underground (2014)
Album med Michael Jackson[endre | endre wikiteksten]
- Bad (1987)
Album med Robert Palmer[endre | endre wikiteksten]
- Don't Explain (1990)
Album med Jerusalem Slim[endre | endre wikiteksten]
- Jerusalem Slim (1992) – berre i Europa og Japan
Album med Vince Neil[endre | endre wikiteksten]
- Exposed (1993)
Album som medlem av Bozzio Levin Stevens[endre | endre wikiteksten]
- Black Light Syndrome (1997)
- Situation Dangerous (2000)
Album med Kyosuke Himuro[endre | endre wikiteksten]
- I·De·A (1997)
- Collective Souls (1998)
- The One Night Stands (1998)
- Mellow (2000)
- Beat Haze Odyssey (2000)
- Follow the Wind (2003)
Album med Gregg Bissonette[endre | endre wikiteksten]
- Submarine (på «Train to Willoughby») (2000)
Album med Adam Bomb[endre | endre wikiteksten]
- New York Times (Stevens spelte på «NY Child» «Cheyenne» «Saluda a Lola» & «Anxiety»), produsert av Jack Douglas (2001)
Album med Sebastian Bach[endre | endre wikiteksten]
Andre framføringar[endre | endre wikiteksten]
- Peter Criss | Let Me Rock You (1982)
- Merry Axemas Vol.2 ; spor 3 «Do You Hear What I Hear» (1998)
- The Fallout | Neodymium Project (2012)
- Desire | Meg Myers - Sorry (2014)
- I Will Always Be Yours | Ben Rector (2018)
- Down in Flames | Deadland Ritual (2018)
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Denne artikkelen bygger på «Steve Stevens» frå Wikipedia på engelsk, den 13. juli 2021.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ 1,0 1,1 Colin Larkin, red. (1995). The Guinness Who’s Who of Heavy Metal (Second utg.). Guinness Publishing. s. 343. ISBN 0-85112-656-1.
- ↑ Prato, Greg. «Biography: Steve Stevens». AllMusic. Henta 24. mai 2010.
