Stillwellitt
Stillwellitt-(Ce) | |||
Generelt | |||
---|---|---|---|
Kategori | Silikatmineral | ||
Kjemisk formel | (Ce,La,Ca)BSiO5 | ||
Strunz-klassifisering | 09.AJ.25 | ||
Dana-klassifisering | 54.02.03.02 | ||
Identifikasjon | |||
Farge | Raudbrun til bleik rosa | ||
Krystallform | Flat romboedrisk krystallar, massive | ||
Krystallsystem | Trigonal - PyramideformaH-M-symbol (3) Romgruppe: P 31 | ||
Tvilling | Observert på {100} | ||
Kløyv | uperfekt | ||
Brot | Muslig | ||
Mohs hardleiksskala | 6.5 | ||
Glans | Harpiksaktig | ||
Strekfarge | Kvit | ||
Transparens | Gjennomsiktig til gjennomskineleg | ||
Spesifikk vekt | 4.57 - 4.6 | ||
Optiske eigenskapar | |||
Optiske eigenskapar | Einaksa (+) | ||
Brytingsindeks | nω = 1.765 nε = 1.780 | ||
Dobbeltbryting | δ = 0.015 | ||
Andre eigenskapar | Radioaktiv | ||
Kjelder | [1][2][3] |
Stillwellitt er eit sjeldan mineral. Det er eit trigonalt borosilikat av lantanoidar og kalsium (Ce,La,Ca)BSiO5.
Det vart først skildra i 1955 etter ein førekomst ved typelokaliteten i Mary Kathleen-gruva, 55 km aust for Mount Isa i Queensland i Australia. Det vart kalla opp etter den australske mineralogen Frank Leslie Stillwell (1888-1963).[2][3]
Det er funne i nefelinsyenittpegmatitt ved Langesundsfjorden.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Stillwellitt. (15. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/stillwellitt.
- ↑ http://rruff.geo.arizona.edu/doclib/hom/stillwellitece.pdf Handbook of Mineralogi
- ↑ 2,0 2,1 http://webmineral.com/data/Stillwellite-(Ce).shtml Webmineral data
- ↑ 3,0 3,1 http://www.mindat.org/min-3788.html Mindat.org