Studtitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Studtitt

Generelt
KategoriOksydmineral
Kjemisk formelUO4·4(H2O)
Strunz-klassifisering04.GA.15 Uranylhydroksyd
Dana-klassifisering05.03.01.01
Identifikasjon
FargeGul til bleik gul; nesten fargelaus i transmittert lys
KrystallformNåleliknande krystallar in radiale trådaktig samlingar og skorper
KrystallsystemMonoklin - prismatisk H-M-symbol (2/m) Romgruppe: C 2/m
FastleikFleksibel
Mohs hardleiksskala1 - 2
Glansglasaktig, voksaktig
StrekfargeLysegul
TransparensGjennomskinneleg
Spesifikk vekt3.58
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (+)
Brytingsindeksnα = 1.545 nβ = 1.555 nγ = 1.680
Dobbeltbrytingδ = 0.135
Ultrafiolett fluorescensIkkje-fluorescerande
Endrar seg tilDehydrerer til metastudtitt
Andre eigenskaparRadioaktiv
Kjelder[1][2][3]

Studtitt er eit gult sekundært uranmineral med kjemisk formel UO4· 4H2O.

Studtitt vart opphavleg skildra av Vaes i 1947[4] frå prøvar frå Shinkolobwe i Katanga koparboge i Katanga (Shaba) i Den demokratiske republikken Kongo, og har sidan vorte funne fleire andre stader. Mineralet vart kalla opp etter Franz Edward Studt, ein engelsk geolog som arbeidde for belgiarane.

Det er påvist frå ein granittpegmatitt i Kraudsherad.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  • «Studtitt» (15. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014.
  1. Studtite ved Webmineral
  2. Handbook of Mineralogy (PDF)
  3. Mindat.org
  4. Annales de la Société Géologique de Belgique - 1947 - s. B212 til B226- J.F. Vaes - Six nouveaux minéraux d'urane provenant de Shinkolobwe (Katanga) -

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]