Substantivbøying i grenlandsmålet

Substantivbøyinga i grenlandsmålet liknar sterkt på substantivbøyinga i nynorsk. Substantiva blir bøygde etter fleire ulike mønster, og genuset avgjer kva mønster som er vanlegast.

Hankjønn

Substantiv i genuset hankjønn blir bøygde etter tre hovudmønster, M1, M2 og M3; M1 er det mest produktive:

• M1:
  • ¹boːt – ¹boːten – ²boːtær – ²boːtane 'båt'
  • ²moːte – ²moːten – ²moːtær – ²moːtane 'måte'
  • ²læːrær – ²læːræɳ – ²læːrerær – ²læːrerane 'lærar'
  • ¹vinter – ¹vinteɳ – ¹vintrær – ¹vintrane 'vinter'
• M2:
  • ¹jest – ¹jesten – ¹jester – ²jestene 'gjest'
  • ²kʉnde – ²kʉnden – ²kʉnder – ²kʉndene 'kunde'.
• M3:
  • ¹fuːt – ¹fuːten – ¹føtær – ¹føtane 'fot'
  • ²bune – ²bunen – ¹bønær – ¹bønane 'bonde'

Hokjønn

Substantiv i genuset hankjønn blir bøygde etter tre hovudmønster, F1, F2 og F3; F1 er det mest produktive:

• F1:
  • ¹skoːɽ – ¹skoːɽa – ²skoːɽer – ²skoːɽene 'skål'
  • ²jente – ²jenta – ²jenter – ²jentene 'jente'
• F2:
  • ¹ræim – ¹ræima – ²ræimær – ²ræimane 'reim'
  • ²çæriŋ – ²çæriŋa – ²çæriŋær – ²çæriŋane 'kjerring'
• F3:
  • ¹tan – ¹tana – ¹tenær – ¹tenane 'tann'
  • ¹gɽuː – ¹gɽuːa – ¹gɽøːær – ¹gɽøːane 'glo'

Inkjekjønn

Substantiv i genuset hankjønn blir bøygde etter to hovudmønster, N1, N2; N1 er det mest produktive ved sterke substantiv og N2 det einaste mønsteret ved linne substantiv:

• N1:
  • ¹fjel – ¹fjele – ¹fjel – ¹fjela 'fjell'
• N2:
  • ¹hʉːs – ¹hʉːse – ²hʉːser – ²hʉːsene 'hus'
  • ²epɽe – ²epɽe – ²epɽer – ²epɽene 'eple'

I eldre grenlandsmål hadde ein inkjekjønnsord med vokalveksling (Dalene 1953):

• N1x:
  • ¹boːn – ¹boːne – ¹buːn – ¹buːna 'barn'

Bibliografi

• Dalene, Halvor 1953. Lydverket i solumsmålet. (Skrifter frå Norsk Maalførearkiv ved Sigurd Kolsrud.) Oslo.