Svati

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
(Omdirigert frå Swati)
Svati
siSwati
Klassifisering Niger-kongo-språk
 Atlantisk-kongo-språk
  Benue-Kongo
   Bantoid
    Sør-bantoid
     Bantu
      Sør-bantu
       Nguni
        Tekela
Bruk
Tala i Eswatini, Sør-Afrika, Lesotho, Mozambique
Svatitalande i alt 2 034 000 (2006)[1]
Skriftsystem Latinsk
Språkkodar
ISO 639-1 ss
ISO 639-2 ssw
ISO 639-3 ssw
Wikipedia på svati
Geografisk utbreiing av svati i Sør-Afrika – kor stor del av folket som snakkar svati som heimespråk.
██ 0–20 % ██ 20–40 % ██ 40–60 % ██ 60–80 % ██ 80–100 %
Geografisk utbreiing av svati i Sør-Afrika – tettleik av morsmålsbrukarar.
██ <1 /km² ██ 1–3 /km² ██ 3–10 /km² ██ 10–30 /km² ██ 30–100 /km² ██ 100–300 /km² ██ 300–1000 /km² ██ 1000–3000 /km² ██ >3000 /km²

Svati er eit bantuspråk i nguni-gruppa som blir tala av swazifolket i Eswatini og Sør-Afrika. Nær ein million menneske i Eswatini og vel ein million i Sør-Afrika talar svati.[2] Språket er nærskyldt med nguni-språka phuthi, zulu, sør-ndebele, nord-ndebele og xhosa.

Bruk[endre | endre wikiteksten]

Det blir undervist i svati i skular i Eswatini og i nokre skular i Mpumalanga og KaNgwane-området i Sør-Afrika. Svat er offisielt språk i Eswatini, ved sida av engelsk, og er også eit av elleve offisielle språk i Sør-Afrika. Språkbrukarane kan i stor grad lese og skrive språket.

Dialektar[endre | endre wikiteksten]

Svati tala i Eswatini kan delast i tre dialektar: baca, hlubi og phuthi. Standard svati blir hovudsakleg brukt nord i språkområdet, og det er denne dialekten som skal ha størst prestisje.

Fonologi[endre | endre wikiteksten]

Konsonantar[endre | endre wikiteksten]

[3]

  Labial Dental Alveolar Alveolar
Lateral
Palatal
(-alveolar)
Velar Glottal
Nasal m   n   ɲ ŋ  
Lukkelyd pʰ pʼ b ɓ   tʰ tʼ d      kʰ kʼ g ɠ  
Affrikat     ts  dz     tʃʼ dʒ     
Frikativ f  v   s  z ɬ  ɮ ʃ  ʒ   h  ɦ
Approksimant       l j w  
Klikkelydar   ǀ ǃ        

Grammatikk[endre | endre wikiteksten]

Substantiv[endre | endre wikiteksten]

I svati er substantiva samansett av to delar, eit prefiks og ein ordstamme. Ut frå prefiksa kan ein gruppere substantiva i ulike klassar.

Klasss Eintal Fleirtal
1/2 um(u)-1 ba-, be-
1a/2a Ø- bo-
3/4 um(u)-1 imi-
5/6 li- ema-
7/8 s(i)-2 t(i)-2
9/10 iN-3 tiN-3
11/10 lu-, lw-
14 bu-, b-, tj-
15 ku-

1 umu- erstattar um- einstavingsstammar, som t.d. umuntfu (person).

2 s- og t- erstattar si- and ti- framfor stammar som begynner med vokal, som sandla/tandla (hand/hender).

3 N står i prefiksa iN- og tiN- for m, n eller ingen bokstav i det heile

Ord[endre | endre wikiteksten]

Nokre døme på ord og setningar:

Norsk Swazi
Velkommen Sondzela
Takk Siyabonga
Goddag / hallo Sawubona
Røyking forbode Akubhenywa
Ingen tilgang Akungenwa
Pass opp! Caphela!
Lykke til med fødselsdagen Lusuku lwekutalwa loluhle
God jul og godt nyår Khisimusi lomuhle kanye neMnyaka lomusha lonenjabulo

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Ethnologue
  2. Tal frå Ethnologue
  3. Su-I Chen og Gloria Malambe, Palatalization in SiSwati: An Optimality Theoretic Approach, i Maddieson & Hinnebusch (red.), Language History and Linguistic Description in Africa (1998), s. 138