Symfoni nr. 3 av Haydn

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Symfoni nr. 3 i G-dur
H. I/3
Symfoni av Joseph Haydn
SjangerSymfoni
PeriodeKlassisismen
Komponert1760-1762
Typisk lengd16:45
Satsar/akter4
ToneartG-dur

Symfoni nr. 3 i G-dur, Hoboken I/3, av Joseph Haydn vart skriven mellom 1760 og 1762.

Han er skriven for to oboar, fagott, to valthorn, strykarar og continuo.[1] Han var ein av dei første symfoniane som hadde fire satsar:

  1. Allegro, 3/4
  2. Andante moderato i g-moll, 2/4
  3. Menuett og trio, 3/4
  4. Allegro, alla breve

Blåseinstrumenta er ikkje med i den langsame satsen[2]

Menuetten er i seg sjølv ein kanon, mellom høgare og lågare stemmer i eit intervall over ein enkelt takt. Haydn skulle seinare skrive ein liknande kanon i menuetten i hans 23. symfoni og liknande kanonar vart seinare skrivne i G-dur-menuettar av Michael Haydn og Mozart.[3] Enno seinare utvikla Haydn sjølv denne teknikken til «Kanonar i toneregister» i menuetten i Trauer-symfonien hans og «Heksemenuetten» i hans Strykekvartett i d-moll frå Op. 76.

Finalen er òg kontrapunktisk. Det er ein fuge med to tema som òg inneheld element frå sonateforma.[3]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. H. C. Robbins Landon, The Symphonies of Joseph Haydn. London: Universal Edition & Rockliff (1955): 618. "2 ob., 2 cor., str., [ fag., cemb. ]"
  2. (Landon, 1955): 218
  3. 3,0 3,1 HC Robbins Landon, Haydn: Chronicle and Works, 5 vols, (Bloomington og London: Indiana University Press, 1976-) v. 1, Haydn: the Early Years, 1732-1765