Tabagie

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
La tabagie, dit aussi Le corps de garde. Måleri frå 1643 av Le Nain-brørne.

Tabagie er eit mi'kmaq-ord som også er brukt i kanadisk fransk (uttalt [tabaˈʒi]).

Ordet er ofte brukt i historiske skildringar av høgtidelege seremoniar i Québec og canadiske kystområade. Ei stammegruppe kunne kalla saman til ein tabagie i samband med ei høgtideleg hending, til dømes  den foreståande døden til ein eldre stammemedlem.[1] Omgrepet finst òg i Les Voyages de Samuel De Champlain, då algonkinane førebur seg på å «drepa fangan sine i ein festleg tabagie[treng kjelde]

«Då Champlain og følgjevennene hans nådde La Pointe, røykte indianarane. Dei heldt tabagie for å feira ein nyleg siger over irokesarane [...] Så heldt festen fram: dei delte mat, songar og dansa til det nesten var morgon.»[2].— Damase Potvin

27. mai 1603 gjenforeinte ein høgtideleg tabagie på Tadoussac franskmennene Gravé du Pont og nevøen hans, Samuel de Champlain, med innufolk (montagnais), algonkinar og etcheminar. Denne markerte byrjinga på ein varig allianse mellom gruppene deira.[3]

Ordet kan stamma frå tabac (tobakk), som vart røykt som eit essensielt element i seremonien.[4]

«Sigersfesten fortsette, og åtte til ti store pottar med kjøtt av elg, bjørn, sel, bever og vassfugl vart fortært. Dagen etter frakta Anadabijou[5] folket sitt i kanoar til Tadoussac der festen starta igjen to veker seinare i selskap med deira algonkinske og etcheminske allierte.»[5]

Tabagie kan også brukast om eit rom til å røyka og samlast i.

In every Palace was a Tabagie, a high large room with a dozen contented saturnine figures round a large long table, a long Dutch pipe in the mouth of each.[6]

På moderne Quebec-fransk kan tabagie visa til ein tobakkhandel, noko ein på Paris-fransk ville kalla bureau de tabac.[7]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Seeman, Erik R. (2010), Death in the New World : cross-cultural encounters, 1492-1800, University of Pennsylvania Press, ISBN 978-0-8122-0600-5, OCLC 794700701, henta 30. november 2020 
  2. Damase Potvin og Benjamin Sulte (1920). Le tour du Saguenay, historique, légendaire et descriptif. Québec: Editions du Québec. ISBN 0665974132.  [« Quand Champlain et ses compagnons arrivèrent sur la Pointe, les Indiens étaient en train de faire tabagie. Ils fêtaient une récente victoire remportée sur les Iroquois [...] Puis, le festin se continua : on mangea, on chanta et l'on dança jusques près du matin. »]
  3. «France in America: The Foundation of the Alliances / La France en Amérique: La fondation des alliances» (på engelsk). Library of Congress Global Gateway, France in America. 
  4. Samuel de Champlain before 1604 : Des Sauvages and other documents related to the period, Champlain, Samuel de, 1574-1635., Heidenreich, Conrad E., 1936-, Ritch, K. Janet (Katharine Janet), 1955-, Champlain Society., Champlain Society, 2010, ISBN 978-0-7735-9100-4, OCLC 820723067, henta 30. november 2020 
  5. 5,0 5,1 Elsie McLeod Jury (1966). ANADABIJOU, vol. 1, Québec et Toronto, Canada. Université Laval/University of Toronto. s. http://www.biographi.ca/en/bio/anadabijou_1F.html.  [« [...] Le festin de la victoire se poursuivit et l’on consomma de huit à dix grandes marmites de viande d’orignal, d’ours, de phoque, de castor et de gibier d’eau. Le lendemain, Anadabijou transporta ses gens en canots jusqu’à Tadoussac où, quelque deux semaines plus tard, ils recommencèrent la fête en compagnie de leurs alliés algonquins et etchemins. »]
  6. Guide To Carlyle. Ardent Media. s. 184–. Henta 7 July 2013. 
  7. Dodi-Katrin Schmidt; Michelle M. Williams; Dominique Wenzel (1. juni 2011). French For Dummies. John Wiley & Sons. s. 186–. ISBN 978-1-118-05350-8. Henta 7. juli 2013.