Tarija-departementet
| Tarija-departementet | |||
| departement | |||
|
|||
| Land | |||
|---|---|---|---|
| Hovudstad | byen Tarija | ||
| Areal | 37 623,0 km² | ||
| Folketal | 534 210 (2024)[1] | ||
![]() Tarija-departementet 21°32′02″S 64°44′05″W / 21.533888888889°S 64.734722222222°W | |||
| Wikimedia Commons: Tarija Department | |||
Tarija er eit av dei ni departementa som Bolivia er delt inn i. Hovudstaden og den mest folkerike byen er Tarija. Departementet ligg heilt sør i landet og grensar i aust til Paraguay og i sør til Salta-provinsen i Argentina. I nord og nordvest grensar Tarija til departementet Chuquisaca, og i vest til departementet Potosí.
Med eit areal på 37 623 km² er Tarija det minste departementet i Bolivia og utgjer 3,4 % av det nasjonale territoriet. Departementet har 534 346 innbyggjarar, ifølgje folketeljinga til INE i 2024, noko som gjer det meir folkerikt enn departementa Beni og Pando. Med 14,2 innbyggjarar per km² er Tarija det tredje tettast folkesette departementet i landet.
Økonomien i Tarija er den fjerde største blant departementa i Bolivia. Ifølgje offisielle tal frå Bolivias nasjonale statistiske institutt (INE) var bruttonasjonalproduktet (BNP) i departementet 3,204 milliardar amerikanske dollar i 2018. Dette svara til 8,2 % av den samla økonomien i Bolivia, som hadde eit BNP på USD 40,581 milliardar. Med eit BNP per innbyggjar på USD 5689 i 2018 hadde Tarija det høgaste BNP-et per innbyggjar av dei bolivianske departementa.
Geografi
[endre | endre wikiteksten]Det noverande territoriet til departementet Tarija omfattar svært ulike landskap frå vest til aust og frå aust til vest.
I vest ligg utløparane av Cordillera Oriental. Dei høgaste toppane i fjellkjeda er dekte av permanent snø. Under snøgrensa finst fleire klimatiske og økologiske høgdesoner som kjem tydeleg til uttrykk i vegetasjonen.
Lenger ned ligg ein av dei viktigaste vegetasjonstypane i dei andinske fjellsidene, yungas, ein fuktig fjellskog. Den sørlege yungaen, mellom anna yungas i Tarija, kan delast inn i to tydelege plantegeografiske soner. Den øvre yungaen, eller yunga alta, er prega av skog med mellom anna furu, or og seder. Den andre sona, kalla «ramal» eller «enramada», er den eigentlege skogkledde yungaen og har eit svært rikt artsmangfald.
Aust for og nedanfor yungaen ligg grasslettene («pampas») og skog- og parkområda i det vidstrakte Chaco. I denne delen av landet høyrer området til den nordlege delen av Gran Chaco, Chaco Boreal, og delvis til Chaco Central, òg kalla «Monte Bravo».
Dei fleste elvane i departementet, mange av dei vassrike, har utspring i fjellområda og renn mot søraust. Dei høyrer til Río de la Plata-bekkenet og omfattar mellom anna elvene Bermejo og Tarija.
For om lag seks millionar år sidan var Valle Central de Tarija framleis ein smal, men langstrakt innsjø. Jordskjelvaktivitet i denne perioden førte til at dei naturlege demningane som heldt vatnet tilbake, braut saman. Eit spor etter desse naturlege demningane er Cañón de la Angostura, og innsjøen vart i stor grad tømd.
Cañón de Pilaya er oppgjeven som den sjette djupaste canyonen i verda.[treng kjelde] Gjennom canyonen renn elva Camblaya, som seinare skiftar namn til Pilaya.
Klima
[endre | endre wikiteksten]Kontrastane er store. Dei høgaste fjelltoppane har eit konstant kaldt klima, medan overgangssona har eit temperert klima med mykje nedbør. Om vinteren kan det vere uvanleg kaldt i dei tempererte dalane trass i den tropiske breiddegraden, og snøfall er ikkje uvanleg i byen Tarija og områda omkring, særleg i juli. Dette heng saman med høgda over havet og påverknaden frå kalde luftmassar som kjem frå Antarktis. Pampas- og slettelandskapet i Chaco er tørt og varmt, men også her kan temperaturen falle kraftig når surazoar, sørlege vindar, strøymer inn om vinteren.
Gjennomsnittstemperaturen i departementet varierer frå om lag 18 til 24 °C. Dei lågaste temperaturane finst i område der høgda over havet og den geografiske breiddegraden aukar.
Sjølv om heile Tarija ligg i tropisk område, nord for Steinbukkens vendekrins, fører dei store høgdene i vest til at låge temperaturar og snøfall kan førekome til ulike tider av året.
Hovudstaden Tarija har saman med områda omkring fått tilnamnet «El Valle del paraíso» på grunn av dei vårlege tilhøva som pregar området det meste av året. Dei fuktigare områda har eit temperert, subfuktig klima, medan sjølve byen har eit varmt til temperert halvtørt klima. Klimaet og landskapet kan på mange måtar minne om middelhavsområde.
Om vinteren kan det likevel bli kaldt i Tarija, særleg i juli. Temperaturen kan falle til omkring 5 °C, og snøfall kan førekome som følgje av surazoar. Ekstreme temperaturfall har også vore registrerte. I 1966 vart det målt −9,5 °C i byen, medan temperaturen 20. juli 2010 fall til −9,2 °C i San Bernardo de Tarija, samtidig som det kom mykje snø.
I den delen av Gran Chaco som ligg i Tarija-departementet, gjer den låge høgda og plasseringa i tropene at ein skulle vente eit varmt klima året rundt. Kontinentaliteten og den frie tilgangen for sørlege vindar frå Antarktis gjer likevel at temperaturane kan falle kraftig om vinteren, særleg i juli. Den 20. juli 2010 vart det registrert snøfall fleire stader på slettene i Gran Chaco, mellom anna omkring Yacuiba og Villamontes. Klimaet i dette området blir derfor karakterisert som subtropisk og kontinentalt.[treng kjelde]
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Departamento_de_Tarija» frå Wikipedia på spansk, den 5. september 2026
- ↑ Instituto Nacional de Estadística (2025), Tabulados por Municipio/TIOC: Población (på spansk), Wikidata Q139668018, henta 10. mai 2026
Denne artikkelen treng referansar for verifikasjon. |
