Tetraedritt
Utsjånad
| Tetraedritt | |||
| Tetraedritt | |||
| Generelt | |||
|---|---|---|---|
| Kategori | Svovelsaltmineral | ||
| Kjemisk formel | (Cu,Fe)12Sb4S13 | ||
| Strunz-klassifisering | 02.GB.05 | ||
| Krystallsymmetri | Kubisk 43m - hekstetraedrisk | ||
| Einingscelle | a = 10,39(16) Å; Z = 2 | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | Stålgrå til jern-grå | ||
| Krystallform | Krystallgrupper i tetraeder; massiv, grov- til finkorna | ||
| Krystallsystem | Kubisk | ||
| Tvilling | Kontakt og penetrerande tvillingar på {111} | ||
| Kløyv | Ingen | ||
| Brot | Ujamn til undermuslig | ||
| Fastleik | noko sprø | ||
| Mohs hardleiksskala | 3½-4 | ||
| Glans | Metallisk, vanlegvis funklande | ||
| Strekfarge | Svart, brun til mørkeraud | ||
| Transparens | Ugjennomsiktig, utanom i særs tynne fragment | ||
| Spesifikk vekt | 4,97 | ||
| Optiske eigenskapar | |||
| Optiske eigenskapar | Isotrop | ||
| Brytingsindeks | n meir enn 2,72 | ||
| Kjelder | [1][2] | ||
Tetraedritt eller antimonfahlerts er eit kismineral av kopar, antimon og svovel med noko sølv.
Det vart først skildra i 1845 etter ein førekomst i Freiberg i Sachsen i Tyskland.
Det finst i Noreg sparsamt på fleire ertsførekomstar, mellom anna Kongsberg, Eidsvoll, Kviteseid i Telemark, Arendal og Sulitjelma, men i største mengder i Melandsfeltet på Hitra og Svenningdalen på Helgeland.
Sjå òg
[endre | endre wikiteksten]Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- «Tetraedritt» (15. februar 2009) i Store norske leksikon, snl.no. Henta 14. februar 2014.