The Yellow Rose of Texas

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
«The Yellow Rose Of Texas»
Låtskrivar J.K.
Språk English
Form Vise
«The Yellow Rose Of Texas» framført av Roy Rogers.
«Yellow Rose Of Texas» framført av United States Coast Guard Band.

«The Yellow Rose of Texas» er ein tradisjonell amerikansk folkesong. Medlemmar av Western Writers of America valde songen som ein av dei 100 beste western-songane gjennom tidene.[1] Det er blitt spelt inn fleire versjonar av songen, mellom andre av Elvis Presley og Mitch Miller.

Opphav[endre | endre wikiteksten]

Den tidlegaste kjende versjonen finst i Christy's Plantation Melodies. No. 2, ei songbok som vart publisert av Edwin Pearce Christy i Philadelphia i 1853. Christy grunnla ein blackface-revy kalla Christy's Minstrels. Som dei fleste slike «minstrel»-songar, var teksten skriven i ei blanding av dialektar historisk tala av afroamerikanarar og standard amerikansk-engelsk. Songen er skriven i førsteperson frå perspektivet til ein afroamerikansk songar som kallar seg sjølv ein «darkey» som lengtar etter «ei gul jente», eit omgrep nytta for å skildre barn av afroamerikanarar og kvite amerikanarar med lysare hudfarge.[2]

Filmmusikken til miniserien James A. Michener's Texas daterer ein versjon av songen til 2. juni 1933 med Gene Autry og Jimmy Long som låtskrivarar og artistar. Don George omarbeidde den originale versjonen av songen, som Mitch Miller gjorde populær i 1955. Denne slo ned Bill Haley sin versjon av «(We're Gonna) Rock Around The Clock» frå toppen av Best Sellers-lista i USA.[3] Miller-versjonen vart nytta i filmen Giant og nådde toppen av den amerikanske poplista same veka som Giant-stjerna James Dean døydde. Stan Freberg hadde samstundes ein hit med ein parodiversjon der bandleiaren krangla med trommeslagaren, Alvin Stoller, som òg spelar på Miller sin versjon. Billboard rangerte Miller sin versjon som den tredje beste songen i 1955.[4]

Tekst[endre | endre wikiteksten]

Tidlegast kjende versjon, frå Christy's Plantation Melodies. No. 2
There's a yellow girl in Texas
That I'm going down to see;
No other darkies know her
No darkey, only me;
She cried so when I left her
That it like to broke my heart,
And if I only find her,
we never more will part.

Refreng:

She's the sweetest girl of colour
That this darkey ever knew;
Her eyes are bright as diamonds,
And sparkle like the dew.
You may talk about your Dearest Mae,
And sing of Rosa Lee,
But the yellow Rose of Texas
Beats the belles of Tennessee .
Where the Rio Grande is flowing,
And the starry skies are bright,
Oh, she walks along the river
In the quiet summer night;
And she thinks if I remember
When we parted long ago,
I promised to come back again,
And not to leave her so.

[Repeter refreng]

Oh, I'm going now to find her,
For my heart is full of woe,
And we'll sing the songs together
That we sang so long ago.
We'll play the banjo gaily,
And we'll sing our sorrows o'er,
And the yellow Rose of Texas
shall be mine forever more.

[Refreng]

«Dearest Mae» og «Rosa Lee» som vert nemnde i songen er titlar på to andre songar som òg finst i songboka til Christy's Minstrels.[2]

25 år seinare vart teksten endra for å fjerne dei noko meir rasistiske elementa i teksten, der «solider» erstatta «darkey»; og den første linja i refrenget «She's the sweetest rose of color» (ein referanse til farga folk) vart endra til «She's the sweetest little flower ...»[5]

«Dearest Mae» vart erstatta med «Clementine» i somme variantar av songen.

Borgarkrigssong[endre | endre wikiteksten]

Songen vart populær blant sørstatssoldatane i Texas-brigaden under den amerikanske borgarkrigen, og då general John Bell Hood tok kontroll over hæren i Tennessee i juli 1864 introduserte han songen som ein marsjsong.[6] Det siste verset og refrenget vart noko endra av den attverande styrken til Hood etter det avgjerande nederlaget deira i slaget ved Nashville i desember det året:

(siste vers)

And now I'm going southward, for my heart is full of woe,
I'm going back to Georgia, to find my Uncle Joe,
You may talk about your Beauregard, and sing of Bobby Lee,
But the gallant Hood of Texas played hell in Tennessee.

Denne teksten syner til militærleiarane Joseph Johnston, P.G.T. Beauregard og Robert E. Lee. Vetaranar frå Texas song songen for å håne mishandlinga til Hood av soldatane frå Texas under felttoget til Nashville.[7]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. ↑ Western Writers of America (2010). «The Top 100 Western Songs». American Cowboy. Arkivert frå originalen 26. desember 2016. Henta 15. desember 2016. 
  2. ↑ 2,0 2,1 Dunn, Jeffrey D; Lutzweiler, James (2014) [2010], «YELLOW ROSE OF TEXAS,» Handbook of Texas Online, University of Texas at Austin: Texas State Historical Association 
  3. ↑ «SteynOnline». steynonline.com. 
  4. ↑ Billboard Year-End Hot 100 singles of 1955
  5. ↑ «The Yellow Rose of Texas Song Lyrics». tamu.edu. 
  6. ↑ Lanning, Michael Lee. Civil War 100: The Stories Behind the Most Influential Battles, People and Events in the War between the States. Sourcebooks, Incorporated 2006. ISBN 978-1-4022-1040-2 s. 306.
  7. ↑ Walker, Gary C. The War in Southwest Virginia 1861-65. A&W Enterprise 1985. ISBN 0-9617896-9-7 s. 130.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=The_Yellow_Rose_of_Texas&oldid=3428428»