Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ein tilknytt legendre-funksjon er i matematikk ei kanonisk løysing av den generelle legendre-likninga
(
1
−
x
2
)
y
″
−
2
x
y
′
+
(
ℓ
[
ℓ
+
1
]
−
m
2
1
−
x
2
)
y
=
0
,
{\displaystyle (1-x^{2})\,y''-2xy'+\left(\ell [\ell +1]-{\frac {m^{2}}{1-x^{2}}}\right)\,y=0,\,}
eller
(
[
1
−
x
2
]
y
′
)
′
+
(
ℓ
[
ℓ
+
1
]
−
m
2
1
−
x
2
)
y
=
0
,
{\displaystyle ([1-x^{2}]\,y')'+\left(\ell [\ell +1]-{\frac {m^{2}}{1-x^{2}}}\right)\,y=0,\,}
der indeksane
ℓ
{\displaystyle \ell }
og m (som generelt er komplekse storleikar) vert kalla graden og ordenen til den tilknytte legendre-funksjonen. Denne likninga har løysingar som er ikkje-singulære på [−1, 1] berre visst
ℓ
{\displaystyle \ell \,}
og m er heiltal med 0 ≤ m ≤
ℓ
{\displaystyle \ell }
, eller med trivielle ekvivalente negative verdiar. Når m i tillegg er eit liketal, er funksjonen eit polynom . Når m er null og
ℓ
{\displaystyle \ell \,}
eit heiltal er desse funksjonane identiske til legendre-polynom .
Denne ordinære differensiallikninga er ofte nytta i fysikk og andre tekniske felt. Særleg dukkar han opp i løysinga av laplace-likninga (og tilknytte partielle differensiallikningar ) i sfæriske koordinatar .
Dei første tilknytte legendre-polynoma, inkludert dei for negative verdiar av m , er:
P
0
0
(
x
)
=
1
{\displaystyle P_{0}^{0}(x)=1}
P
1
−
1
(
x
)
=
−
1
2
P
1
1
(
x
)
{\displaystyle P_{1}^{-1}(x)=-{\begin{matrix}{\frac {1}{2}}\end{matrix}}P_{1}^{1}(x)}
P
1
0
(
x
)
=
x
{\displaystyle P_{1}^{0}(x)=x}
P
1
1
(
x
)
=
−
(
1
−
x
2
)
1
/
2
{\displaystyle P_{1}^{1}(x)=-(1-x^{2})^{1/2}}
P
2
−
2
(
x
)
=
1
24
P
2
2
(
x
)
{\displaystyle P_{2}^{-2}(x)={\begin{matrix}{\frac {1}{24}}\end{matrix}}P_{2}^{2}(x)}
P
2
−
1
(
x
)
=
−
1
6
P
2
1
(
x
)
{\displaystyle P_{2}^{-1}(x)=-{\begin{matrix}{\frac {1}{6}}\end{matrix}}P_{2}^{1}(x)}
P
2
0
(
x
)
=
1
2
(
3
x
2
−
1
)
{\displaystyle P_{2}^{0}(x)={\begin{matrix}{\frac {1}{2}}\end{matrix}}(3x^{2}-1)}
P
2
1
(
x
)
=
−
3
x
(
1
−
x
2
)
1
/
2
{\displaystyle P_{2}^{1}(x)=-3x(1-x^{2})^{1/2}}
P
2
2
(
x
)
=
3
(
1
−
x
2
)
{\displaystyle P_{2}^{2}(x)=3(1-x^{2})}
P
3
−
3
(
x
)
=
−
1
720
P
3
3
(
x
)
{\displaystyle P_{3}^{-3}(x)=-{\begin{matrix}{\frac {1}{720}}\end{matrix}}P_{3}^{3}(x)}
P
3
−
2
(
x
)
=
1
120
P
3
2
(
x
)
{\displaystyle P_{3}^{-2}(x)={\begin{matrix}{\frac {1}{120}}\end{matrix}}P_{3}^{2}(x)}
P
3
−
1
(
x
)
=
−
1
12
P
3
1
(
x
)
{\displaystyle P_{3}^{-1}(x)=-{\begin{matrix}{\frac {1}{12}}\end{matrix}}P_{3}^{1}(x)}
P
3
0
(
x
)
=
1
2
(
5
x
3
−
3
x
)
{\displaystyle P_{3}^{0}(x)={\begin{matrix}{\frac {1}{2}}\end{matrix}}(5x^{3}-3x)}
P
3
1
(
x
)
=
−
3
2
(
5
x
2
−
1
)
(
1
−
x
2
)
1
/
2
{\displaystyle P_{3}^{1}(x)=-{\begin{matrix}{\frac {3}{2}}\end{matrix}}(5x^{2}-1)(1-x^{2})^{1/2}}
P
3
2
(
x
)
=
15
x
(
1
−
x
2
)
{\displaystyle P_{3}^{2}(x)=15x(1-x^{2})}
P
3
3
(
x
)
=
−
15
(
1
−
x
2
)
3
/
2
{\displaystyle P_{3}^{3}(x)=-15(1-x^{2})^{3/2}}
P
4
−
4
(
x
)
=
1
40320
P
4
4
(
x
)
{\displaystyle P_{4}^{-4}(x)={\begin{matrix}{\frac {1}{40320}}\end{matrix}}P_{4}^{4}(x)}
P
4
−
3
(
x
)
=
−
1
5040
P
4
3
(
x
)
{\displaystyle P_{4}^{-3}(x)=-{\begin{matrix}{\frac {1}{5040}}\end{matrix}}P_{4}^{3}(x)}
P
4
−
2
(
x
)
=
1
360
P
4
2
(
x
)
{\displaystyle P_{4}^{-2}(x)={\begin{matrix}{\frac {1}{360}}\end{matrix}}P_{4}^{2}(x)}
P
4
−
1
(
x
)
=
−
1
20
P
4
1
(
x
)
{\displaystyle P_{4}^{-1}(x)=-{\begin{matrix}{\frac {1}{20}}\end{matrix}}P_{4}^{1}(x)}
P
4
0
(
x
)
=
1
8
(
35
x
4
−
30
x
2
+
3
)
{\displaystyle P_{4}^{0}(x)={\begin{matrix}{\frac {1}{8}}\end{matrix}}(35x^{4}-30x^{2}+3)}
P
4
1
(
x
)
=
−
5
2
(
7
x
3
−
3
x
)
(
1
−
x
2
)
1
/
2
{\displaystyle P_{4}^{1}(x)=-{\begin{matrix}{\frac {5}{2}}\end{matrix}}(7x^{3}-3x)(1-x^{2})^{1/2}}
P
4
2
(
x
)
=
15
2
(
7
x
2
−
1
)
(
1
−
x
2
)
{\displaystyle P_{4}^{2}(x)={\begin{matrix}{\frac {15}{2}}\end{matrix}}(7x^{2}-1)(1-x^{2})}
P
4
3
(
x
)
=
−
105
x
(
1
−
x
2
)
3
/
2
{\displaystyle P_{4}^{3}(x)=-105x(1-x^{2})^{3/2}}
P
4
4
(
x
)
=
105
(
1
−
x
2
)
2
{\displaystyle P_{4}^{4}(x)=105(1-x^{2})^{2}}
Desse funksjonane har fleire gjentakande eigenskapar:
(
ℓ
−
m
+
1
)
P
ℓ
+
1
m
(
x
)
=
(
2
ℓ
+
1
)
x
P
ℓ
m
(
x
)
−
(
ℓ
+
m
)
P
ℓ
−
1
m
(
x
)
{\displaystyle (\ell -m+1)P_{\ell +1}^{m}(x)=(2\ell +1)xP_{\ell }^{m}(x)-(\ell +m)P_{\ell -1}^{m}(x)}
2
m
x
P
ℓ
m
(
x
)
=
−
1
−
x
2
[
P
ℓ
m
+
1
(
x
)
+
(
ℓ
+
m
)
(
ℓ
−
m
+
1
)
P
ℓ
m
−
1
(
x
)
]
{\displaystyle 2mxP_{\ell }^{m}(x)=-{\sqrt {1-x^{2}}}\left[P_{\ell }^{m+1}(x)+(\ell +m)(\ell -m+1)P_{\ell }^{m-1}(x)\right]}
P
ℓ
+
1
m
(
x
)
=
P
ℓ
−
1
m
(
x
)
−
(
2
ℓ
+
1
)
1
−
x
2
P
ℓ
m
−
1
(
x
)
{\displaystyle P_{\ell +1}^{m}(x)=P_{\ell -1}^{m}(x)-(2\ell +1){\sqrt {1-x^{2}}}P_{\ell }^{m-1}(x)}
1
−
x
2
P
ℓ
m
+
1
(
x
)
=
(
ℓ
−
m
)
x
P
ℓ
m
(
x
)
−
(
ℓ
+
m
)
P
ℓ
−
1
m
(
x
)
{\displaystyle {\sqrt {1-x^{2}}}P_{\ell }^{m+1}(x)=(\ell -m)xP_{\ell }^{m}(x)-(\ell +m)P_{\ell -1}^{m}(x)}
(
x
2
−
1
)
P
ℓ
m
′
(
x
)
=
ℓ
x
P
ℓ
m
(
x
)
−
(
ℓ
+
m
)
P
ℓ
−
1
m
(
x
)
{\displaystyle (x^{2}-1){P_{\ell }^{m}}'(x)={\ell }xP_{\ell }^{m}(x)-(\ell +m)P_{\ell -1}^{m}(x)}
(
x
2
−
1
)
P
ℓ
m
′
(
x
)
=
1
−
x
2
P
ℓ
m
+
1
(
x
)
+
m
x
P
ℓ
m
(
x
)
{\displaystyle (x^{2}-1){P_{\ell }^{m}}'(x)={\sqrt {1-x^{2}}}P_{\ell }^{m+1}(x)+mxP_{\ell }^{m}(x)}
(
x
2
−
1
)
P
ℓ
m
′
(
x
)
=
−
(
ℓ
+
m
)
(
ℓ
−
m
+
1
)
1
−
x
2
P
ℓ
m
−
1
(
x
)
−
m
x
P
ℓ
m
(
x
)
{\displaystyle (x^{2}-1){P_{\ell }^{m}}'(x)=-(\ell +m)(\ell -m+1){\sqrt {1-x^{2}}}P_{\ell }^{m-1}(x)-mxP_{\ell }^{m}(x)}
Nyttige identitetar (initialverdiar for den første repetisjonen):
P
ℓ
ℓ
(
x
)
=
(
−
1
)
l
(
2
ℓ
−
1
)
!
!
(
1
−
x
2
)
(
l
/
2
)
{\displaystyle P_{\ell }^{\ell }(x)=(-1)^{l}(2\ell -1)!!(1-x^{2})^{(l/2)}}
P
ℓ
+
1
ℓ
(
x
)
=
x
(
2
ℓ
+
1
)
P
ℓ
ℓ
(
x
)
{\displaystyle P_{\ell +1}^{\ell }(x)=x(2\ell +1)P_{\ell }^{\ell }(x)}
med !! som dobbelfaktor .
Denne artikkelen bygger på «Associated Legendre function » frå Wikipedia på engelsk , den 1. desember 2009.
Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
Arfken G.B., Weber H.J., Mathematical methods for physicists , (2001) Academic Press, ISBN 0-12-059825-6 See Section 12.5 . (Uses a different sign convention.)
A.R. Edmonds, Angular Momentum in Quantum Mechanics , (1957) Princeton University Press, ISBN 0-691-07912-9 See chapter 2 .
E. U. Condon and G. H. Shortley, The Theory of Atomic Spectra , (1970) Cambridge, England: The University Press. See chapter 3
F. B. Hildebrand, Advanced Calculus for Applications , (1976) Prentice Hall, ISBN 0-13-011189-9
Belousov, S. L. (1962), Tables of normalized associated Legendre polynomials , Mathematical tables series Vol. 18, Pergamon Press, 379p.