Tilstandsromrepresentasjon

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Tilstandsrom er ein matematisk representasjon av lineære system. Tilstandane til systemet vert representert med tilstandsvariablar som relater inngangs- og utgangs-signala med fyrste ordens differensiallignangar. For å forenkla notasjonen vert tilstandsvariablane og inngangs- og utgang-signala uttrykte med matrise-vektor notasjon. Dette fører til ein kompakt of oversiktleg representasjon, som er uavhengig av antal inn- og ut-gangar.

Tilstandsrom-representasjon kan nyttast både for lineære og ulineære system, med vilkårlege starttilstandar. Omgrepet «tilstandsrom» viser til ein vektorrom, der tilstandsvariablane til systemet er representert ved aksane til rommet.

Tilstandsvariablar[endre | endre wikiteksten]

Tilstandsrommodell

Når eit fysisk system vert representert på tilstandsvariaberform er antal tilstandsvariablar lik med antal energilagrande element i det fysiske systmet. Når elektriske system vert representeret på tilstandsromform er antal tilstandsvariablar lik med antal energilagrande element (spolar og kondensatorar) i det elektriske systemet. Tilsvarande, når eit mekanisk system er representert på tilstandsromform er antal tilstandsvariablar lik med antal energilagrande massar og fjører.

Tilsrandsvariablane må vera lineært uavhengige (ein tilstadsvariabel kan ikkje vera ein lineær kombinasjon av andre tilstandsvariablar). Det minste antal tilstandsvariablar, N, som skal til for å representera eit system er som oftast lik orden til differensiallikninga som definerer systemet, eller til orden til nemnarpolynomet når systemet er representert på transferfunksjon-form, redusert til ein ekte brøk.

Lineære system[endre | endre wikiteksten]

Den generelle representasjonen av lineære system, men inngangar, utgangar og tilstandsvariablar kan skrivast på forma:

der

,
,
,
,
,
,
,
er tilstandsvektoren,
er inngangsvektoren (eller kontrollvektoren),
er utgangsvektoren (eller observasjonsvektoren)
er systemmatrisa (òg kalla tilstandsoppdateringsmatrisa),
er inngangsmatrisa,
er utgangsmatrisa og
er direktekoplingsmatrisa.

I praksis er ofte ei nullmatrise og systemet har ikkje noko direkte kopling frå inngang til utgang.

I denne generelle representasjonen er alle matrisene tidsvarierande. Tidsvariabelen kan vera tids-kontinuerleg, , eller tids-diskret, . I det siste tilfellet er , der er sampelintervalet.

Systemtypar[endre | endre wikiteksten]

Ulike system kan representerast på tilstandsromform:

Systemtype Tilstandsrommodell
Tids-kontinuerleg tids-invariant
Tids-kontinuerleg tids-variant
Tids-diskret tids-invariant
Tids-diskret tids-variant

Tids-kontinuerleg tids-invariant i Laplace-planet


Tids-diskret tids-invariant i z-planet

I dei to siste tilfella har ein gått ut frå at starttilstanden til systemet er null: .

Kontrolerbarheit og observerbarheit[endre | endre wikiteksten]

Ein tidskontinuerleg tidsinvariant tilstandsrommodell er kontrollerbar om og berre om

Ein tidskontinuerleg tidsinvariant tilstandsrommodell er observerbar om og berre om

Transferfunksjon-representasjon[endre | endre wikiteksten]

Transferfunksjonen til eit tidskontinuerleg tidsinvariant system

kan finnast ved å Laplace-transformasjoon

Ein sett så uttrykket for inn i utgangslikninga (eller opservasjonslikninga):

som gjev transferfunksjonen

Denne MIMO-transferfunksjonen har dimensjon og inneheld SISO-transferfunskjonar, mellom dei inngangane og dei utgangane.

Stabilitet[endre | endre wikiteksten]

Når ein studerer stabiliteten til eit tidskontinuerleg, tidsinvariant system, er det enklast å representera det som ein faktorisert transferfunksjon:

Nemaren til tranferfunksjonen er lik det karakteristiske polynomet til tilstandsmatrisa

.

Røtene til dette polynomet (eigenverdiane) er polane til systemet. Om desse ligg på innsida av einingssirkelen i z-planet er systemet stabilt og om dei ligg einingssirkelen er det marginalt stabilt. Om minst ein pol ligg på utsida av einingssirkelen er systemet ustabilt. Ein alternativ måte for å avgjera om systemet er stabilt er å nytta Lyapunov sitt stabilitetsteorem.

Nullpunkta til systemet (røtene til tellarpolynomet i transferfunksjonen) avgjer om systemet har minium-, maksimum-, eller blanda-fase, men nullpunkta påverkar ikkje stabiliteten til systemet.

Om det førekjem pol-nullpunkt-kanselleringar kan eit lineært system vera BIBO stabilt (Bounded Input Bounded Output) sjølv om det ikkje er internt stabilt.

Bibliografi[endre | endre wikiteksten]

  • Chu, C.K. og Chen, G., Signal processing and systems theory: Selected topics, Springer-Verlag, 1992.
  • Kailath, T., Linear systems, Prentics-Hall, 1980.
  • Kuo, B,C,, Automatic contol systems, Prentice-Hall, 6. utg., 1991.
  • Ogata, K, Discrete control systems, Prentice-Hall, 1987.

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]