Timalar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk
Timalar


Strekbrystsigdtimal i Wulai, austlege Taiwan Foto: Wikimedia-brukar:Alnus
Strekbrystsigdtimal i Wulai, austlege Taiwan
Foto: Wikimedia-brukar:Alnus
Systematikk
Rike: Animalia
Rekkje: Chordata
Klasse: Aves
Orden: Passeriformes
Familie: Timaliidae
Slekter
  • Sjå teksten
  • Timalar er ein biologisk familie av sporvefuglar, hovudsakleg i «den gamle verda». Familien har hatt uklår taksonomi, dette var tidlegare ein stor familie på meir enn 360 artar, etter omgruppering er det nå berre 50-60 artar tilbake i følgje Clementslista. Dette er fuglar i tropiske område, med størst variasjon i Søraust-Asia. Denne gruppa var blant dei i «den gamle verda» med høgst mengder artar som er nye for vitskapen.

    Skildring[endre | endre wikiteksten]

    Timalar i tydning den tidlegare store gruppa på over 300 artar var små til mellomstore fuglar, som strekkjer seg i storleik frå dvergsmettimal på 9 centimeter i lengd, til kjempelattertrast på 36 cm. Dei har sterke bein, og mange lever bakkenært. Dei har vanlegvis generalisert nebb, nebba liknar dei til trastar eller songarar, med unntak av sigdtimalar som har sterkt nedbøygd nebb. Dei fleste har hovudsakleg brun fjørdrakt, med minimal skilnad mellom kjønna, men mange fargerike arter finst òg.[1]

    Fuglar i denne familien er generelt ikkje trekkfuglar, dei fleste artane har korte, runde venger og er dårlege flygarar. Dei lever i lett skogsterreng eller i eit miljø med krattvekstar, alt frå myr til halvørkenen. Dei er primært insektetarar, men mange vil òg ta bær, og dei større artene vil til og med ete små øgler og andre virveldyr.[1]

    Typiske timalar lever i samfunn på rundt eit dusin fuglar, i saman for å forsvare eit territorium. Mange hekkar i eit fellesskap, med eit dominerande par som byggjer eit reir, og resten hjelper med å forsvare og oppdra ungane. Unge hannar held fram i gruppa, medan hoene søkjer seg bort for å finne ei ny gruppe, og dermed unngå innavl. Dei lagar reir av kvister, og gøymer dei i tett vegetasjon.[1]

    Systematikk[endre | endre wikiteksten]

    Clementslista versjon 6.4, desember 2009,[2] tok med 360 artar i lista over timalar, av desse nesten 100 artar i ein tidlegare familien brillefuglar, Zosteropidae. Det går føre seg stor aktivitet med omgrupperingar innanfor taksonomien, etter versjon 6.13, august 2018 av lista er det berre 52 artar tilbake i familien Timaliidae. Zosteropidae er gjenoppretta som familie og andre famliar som Pellorneidae og Leiothrichidae er identifiserte og skilte ut frå Timaliidae.

    Timaliidae, timalar i rekkjefølgje etter EBird/Clements Checklist v2018[3] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[4]

    Slekt Timalia

    Slekt Mixornis

    Slekt Dumetia

    • Karamelltimal, Dumetia hyperythra, Tawny-bellied Babbler, Franklin, 1831, (LC)

    Slekt Rhopocichla

    • Svarthettetimal, Rhopocichla atriceps, Dark-fronted Babbler, Jerdon, 1839, (LC)

    Slekt Macronus

    • Brunmeisetimal, Macronus striaticeps, Brown Tit-Babbler, Sharpe, 1877, (LC)
    • Egrettmeisetimal, Macronus ptilosus, Fluffy-backed Tit-Babbler, Jardine & Selby, 1835, (NT)

    Slekt Cyanoderma

    • Gulltimal, Cyanoderma chrysaeum, Golden Babbler
    • Kastanjevengtimal, Cyanoderma erythropterum, Chestnut-winged Babbler, Blyth, 1842, (LC)
    • Halvmånetimal, Cyanoderma melanothorax, Crescent-chested Babbler, Temminck, 1823, (LC)
    • Svarthaketimal, Cyanoderma pyrrhops, Black-chinned Babbler
    • Rustkronetimal, Cyanoderma ruficeps, Rufous-capped Babbler
    • Okerbuktimal, Cyanoderma ambiguum, Buff-chested Babbler, Harington, 1915, (LC)
    • Rustpannetimal, Cyanoderma rufifrons, Rufous-fronted Babbler

    Slekt Spelaeornis

    • Raudstrupesmettimal, Spelaeornis caudatus, Rufous-throated Wren-Babbler, Blyth, 1845, (NT)
    • Mishmismettimal, Spelaeornis badeigularis, Rusty-throated Wren-Babbler, Ripley, 1948, (VU)
    • Nettvengsmettimal, Spelaeornis troglodytoides, Bar-winged Wren-Babbler, Verreaux, J, 1871, (LC)
    • Gråkinnsmettimal, Spelaeornis chocolatinus, Long-tailed Wren-Babbler, Godwin-Austen & Walden, 1875, (NT)
    • Flekksmettimal, Spelaeornis oatesi, Chin Hills Wren-Babbler, Rippon, 1904, (LC)
    • Shansmettimal, Spelaeornis reptatus, Gray-bellied Wren-Babbler, Bingham, 1903, (LC)
    • Bleikstrupesmettimal, Spelaeornis kinneari, Pale-throated Wren-Babbler, Delacour & Jabouille, 1930, (NT)
    • Okerbrystsmettimal, Spelaeornis longicaudatus, Tawny-breasted Wren-Babbler, Moore, F, 1854, (VU)

    Slekt Pomatorhinus

    • Raudnebbsigdtimal, Pomatorhinus ochraceiceps, Red-billed Scimitar-Babbler, Walden, 1873, (LC)
    • Korallnebbsigdtimal, Pomatorhinus ferruginosus, Coral-billed Scimitar-Babbler, Blyth, 1845, (LC)
    • Sabeltimal, Pomatorhinus superciliaris, Slender-billed Scimitar-Babbler, Blyth, 1842, (LC)
    • Strekbrystsigdtimal, Pomatorhinus ruficollis, Streak-breasted Scimitar-Babbler, Hodgson, 1836, (LC)
    • Taiwansigdtimal, Pomatorhinus musicus, Taiwan Scimitar-Babbler, Swinhoe, 1859, (LC)
    • Indiasigdtimal, Pomatorhinus horsfieldii, Indian Scimitar-Babbler, Sykes, 1832, (LC)
    • Veddasigdtimal, Pomatorhinus melanurus, Sri Lanka Scimitar-Babbler, Blyth, 1847, (LC)
    • Kvitbrynsigdtimal, Pomatorhinus schisticeps, White-browed Scimitar-Babbler, Hodgson, 1836, (LC)
    • Kastanjeryggsigdtimal, Pomatorhinus montanus, Chestnut-backed Scimitar-Babbler, Horsfield, 1821, (LC)

    Slekt Megapomatorhinus

    • Storsigdtimal, Megapomatorhinus hypoleucos, Large Scimitar-Babbler, Blyth, 1844, (LC)
    • Flekkbrystsigdtimal, Megapomatorhinus erythrocnemis, Black-necklaced Scimitar-Babbler, Gould, 1863, (LC)
    • Rustkinnsigdtimal, Megapomatorhinus erythrogenys, Rusty-cheeked Scimitar-Babbler, Vigors, 1832, (LC)
    • Assamsigdtimal, Megapomatorhinus mcclellandi, Spot-breasted Scimitar-Babbler, Godwin-Austin, 1870, (LC)
    • Skjeggsigdtimal, Megapomatorhinus gravivox, Black-streaked Scimitar-Babbler, David, 1873, (LC)
    • Gråflankesigdtimal, Megapomatorhinus swinhoei, Gray-sided Scimitar-Babbler, David, 1874, (LC)

    Slekt Stachyris

    • Kvitbringetimal, Stachyris grammiceps, White-breasted Babbler, Temminck, 1828, (NT)
    • Svartsmekketimal, Stachyris nigricollis, Black-throated Babbler, Temminck, 1836, (NT)
    • Kastanjegumptimal, Stachyris maculata, Chestnut-rumped Babbler, Temminck, 1836, (NT)
    • Stripepannetimal, Stachyris nigriceps, Gray-throated Babbler, Blyth, 1844, (LC)
    • Gråhovudtimal, Stachyris poliocephala, Gray-headed Babbler, Temminck, 1836, (LC)
    • Perlehalstimal, Stachyris leucotis, White-necked Babbler, Strickland, 1848, (NT)
    • Kvitsmekketimal, Stachyris thoracica, White-bibbed Babbler, Temminck, 1821, (LC)
    • Stripehalstimal, Stachyris oglei, Snowy-throated Babbler, Godwin-Austen, 1877, (VU)
    • Flekkhalstimal, Stachyris strialata, Spot-necked Babbler, Müller, S, 1836, (LC)
    • Sottimal, Stachyris herberti, Sooty Babbler, Baker, ECS, 1920, (LC)
    • Nonggangtimal, Stachyris nonggangensis, Nonggang Babbler, Fang & Aiwu, 2008, (VU)
    • Kilenebbtimal, Stachyris humei, Blackish-breasted Babbler, Mandelli, 1873, (NT)
    • Sjevrontimal, Stachyris roberti, Chevron-breasted Babbler, Godwin-Austen & Walden, 1875, (NT)

    Kjelder[endre | endre wikiteksten]

    Referansar[endre | endre wikiteksten]

    1. 1,0 1,1 1,2 Perrins, C. (1991). Forshaw, Joseph, red. Encyclopaedia of Animals: Birds. London: Merehurst Press. s. 188–190. ISBN 1-85391-186-0. 
    2. Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, B.L. Sullivan, and C. L. Wood (desember 2009), The Clements checklist of birds of the world: Version 6.4, Cornell Lab of Ornithology
    3. Schulenberg T. S., M. J. Iliff, B.L. Sullivan, C. L. Wood, T. A. Fredericks, og D. Roberson (august 2018), eBird/Clements Checklist v2018 (CSV), Cornell Lab of Ornithology, henta 24. februar 2019 
    4. Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. med oppdateringar i 2017. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 21.12.2017)

    Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]