Trådlaust LAN

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Broom icon.png Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask, som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt.

Trådlaust LAN (engelsk Wireless Local Area Network [LAN, WLAN]) er eit samlenamn på lokale datanett som nyttar radiobølger til samband. Det er fleire standarder for trådlaust LAN: IEEE 802.11 er ei samling standarder for WLAN, også kjend som Wireless Ethernet, fremma av standardiseringsorganisasjonen IEEE.

Standarder i IEEE 802.11-familien[endre | endre wikiteksten]

Standard År Beskrivelse
802.11 1997 Grunnstandarden, opp til 2 Mbit/s både via radio i 2,4 GHz ISM-båndet og IR.
802.11a 1999 Vidareføring av 802.11 med opp til 54 Mbit/s via radio i UNII-båndet (5 GHz).
802.11b 1999 Vidareføring av 802.11 med opp til 11Mbit/s via radio i 2,4 GHz ISM-båndet. Enkel og billeg teknologi, første standarden som oppnådde kommersiell suksess.
802.11c 2001 Vidareutvikla del av IEEE 802.11d.
802.11d 2001 Standard der aksesspunktet annonserer landskode slik at klientar kan tilpassa seg til landets lovlege radiokanalar.
802.11e 2005 QoS, ressurstildeling av breidband avhengig av innhald. WMM (Wireless Multi Media) er ein del av dette.
802.11f 2003 IAPP, standard for samband mellom accesspunkter. Trekt attende i 2006.
802.11g 2003 54 Mbit/s, i 2,4 GHz ISM-båndet], bakoverkompatibel med 802.11b. Byd på det beste frå 802.11a og 802.11b.
802.11h 2004 Standard for dynamisk frekvensvalg og begrensning av utgangseffekten for å oppfylle reglene for 5 GHz-båndet i Europa.
802.11i 2004 Tryggleik for adgangskontroll og kryptering av 802.11, WPA2 er en del av denne standarden.
802.11j 2004 Ei tilpasning for frekvensoppdelinga i Japan.
802.11k 2008 Radioforbedringar med energisparing.
802.11l Reservert, kjem ikkje til å verte teke i bruk. IEEE 802.111.
802.11m Underlagt av dokumentasjon for 802.11-familien, under utvikling.
802.11n 2009 Gir "ethernet-speed", dvs 100 Mbit/s, og lengre rekkjevidde med uforandra utsendt effekt. Nyttar flerantenneteknikk, MIMO.
802.11o Reservert, kjem ikkje til å nyttast, truleg på grunn av IEEE 802.110.
802.11p 2010 WAVE - Wireless Access for the Vehicular Enviroment, trådlaust samband for kjøretøy.
802.11q RReservert, kjem ikkje til å nyttast, truleg på grunn av IEEE 802.1q.
802.11r 2008 Rask tilkobling (reassociation).
802.11s 2011 ESS meshnettverk.
802.11t WPP - Wireless Performance Prediction, anbefalt for test og måling, ikkje ført videre.
802.11u 2011 Internetworking med andre nett som GSM og WiMAX, under utvikling.
802.11v 2011 Standard for å tillate konfigurasjon av klienter.
802.11w 2009 Beskytta standard for å tillate konfigurasjon av klienter.
802.11x Reservert, kjem ikkje til å nyttast, truleg på grunn av IEEE 802.11x nyttast som nemning på alle 802.11.
802.11y 2008 3650-3700 MHz spesialstandard for USA.

Merk, IEEE = ein standard utvikla av IEEE (Institute of Electrical and Electronics Engineers)

Ein har allereie byrja tala om at WLAN kjem til å revolusjonere samfunnet, mellom anna i Forsvaret og militær aktivitet[1].

Når ein samanlignar WLAN med andre teknologiar, må ein vera klar over at kapasiteten som vert oppgjeve pr. radiokanal (hhv. 54 Mbit/s og 11 Mbit/s) er brutto kapasitet og delast mellom fleire samtidige brukarar. Grunnen er at mykje redudant informasjon som til dømes feilkorreksjon gjer at netto kapasitet er berre halvparten av brutto kapasitet.

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

  • FON – gruppe av åpne WiFi-tilkoblinger.
  • WiMax og iBurst – teknologiske videreutviklinger som tillater dekning i store områder
  • Wardriving – kjøre med en bærbar PC eller PDA for å lokalisere trådløse nettverk.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]