Trygve Leivestad

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Trygve Leivestad
Statsborgarskap Noreg
Fødd 29. januar 1907
Tromsø kommune
Død

14. desember 1994 (87 år)

Yrke dommar

Trygve Leivestad (29. januar 190714. desember 1994) var ein norsk høgsterettsdommar fødd i Tromsø. Han var elles lagmann 1947-58 i Hålogaland og sidan høgsterettsdommar fram til 1977. Leivestad var styreformann i Norsk Rikskringkasting i tida 1968-71.

Leivestad var son til ein lagdommar. Sjølv tok han artium i Trondheim i 1925. Deretter var han eitt år sjømann, før han byrja studere jus. Han vart i 1931 cand.jur. og var så assistent i Riksarkivet. Som nyutdanna jurist fekk han stipend til fleire studiereiser, og var både i England, Frankrike og Tyskland.

Frå 1934 var Leivestad dommarfullmektig i Vadsø, deretter sekretær i Justisdepartementet frå 1937 og universitetsstipendiat i rettsvitskap frå 1939. I 1942, midt under andre verdskrigen, vart han byråsjef i Justisdepartementet. Fredsåret 1945 vart Leivestad utnemnd til ekspedisjonssjef i Oppgjersavdelinga i same departementet. Han var medlem i Krigsskadekommisjonen av 1945 og i styret for Krigsskadetrygda for bygningar og lausøyre i tida 1945-51. På same tid var han formann i dissentarlovkomiteen og medlem av straffeprosesslovkomiteen.

År 1947 vart Leivestad utnemnd til lagmann i Hålogaland, og busette seg etter kvart Tromsøysund kommune. Her representerte han Kristeleg Folkeparti i Tromsøysund heradsstyre, og han var medlem i barnevernsnemnda og soknerådet. Både i 1953 og 1957 var han Troms Kristeleg Folkeparti sin fyrstekandidat ved stortingsvalet, utan å verte vald til stortingsrepresentant.

I 1958 fekk Leivestad sete i den norske Høgsteretten, og var dommar til han gjekk av for aldersgrensa i 1977.

Ved sida av dommargjeringa vart Leivestad i 1963 vald til formann i Norges Vernesamband og Den norske Kriminalistforening, og året etter tok han over formannsvervet i Norges Krigsskaderåd. Frå 1963 til 1971 var han medlem av NRK-styret, formann dei tre siste åra. I denne perioden engasjerte han seg også for Europabevegelsen.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]