Tus

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Tus
توس / طوس
by
Land  Iran
Fylke Razavi Khorasan
Kart
Tus
36°29′10″N 59°31′03″E / 36.486138888889°N 59.517555555556°E / 36.486138888889; 59.517555555556
Wikimedia Commons: Tus, Iran
Firdausi si grav i Tus.

Tus[a] er ein gammel by i den iranske provinsen Razavi Khorasan. Tus ligger i nærleiken av storbyen Mashhad, ein av dei viktigaste religiøse stadene innan sjiaislam.

Byen var kjend som Susia (Σούσια) for dei gamle grekarane. Han blei hærteken av Aleksander den store i 330 f.Kr.

Han blei teken av omajjadekalifen Abd al-Malik og blei verande under omajjadekontrol fram til 747, då ein underordna av Abu Muslim Khorasani nedkjempa omajjadeguvernøren under Abbasideoppreisten.[1] I 809 blei abbasidekalifen Harun al-Rashid sjuk og døydde i Tus medan han var undervegs for å få slutt på uroa i Khorasan.[2] Han er gravlag i området.[3]

I 1220 blei Tus plyndra og øydelagd under den mongolske leiaren Subutai. Eit år etter drap Tolui og styrkane hans størsteparten av innbyggjarane,[4] og øydela grava til Harun al-Rashid.[5] Fleire tiår seinare blei byen gjennoppbygd under guvernøren Kuerguez.[5]

Byen er best kjend som opphavsstaden til diktaren Abu l-Qasim Firdausi (død ca. 1020), som stod bak det monumentale persiske nasjonaleposet Sjāhnāmeh, eller Den iranske kongeboka. Den betydelege islamske lærde Abu Hamid Muhammad al-Ghazali kom også herfrå, fødd her i 1058. Andre større personar frå Tus er Asadi Tusi (død 1072), Sharaf al-Din al-Tusi (død 1213) og Nasir ad-Din at-Tusi (død 1274).

Merknadar[endre | endre wikiteksten]

  1. Også romanisert som Tous, Toos eller Tūs

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Tus, V. Minorsky, The Encyclopaedia of Islam', ol. X, red. P.J. Bearman, T. Bianquis, C.E. Bosworth, E. van Donzel and W.P. Heinrichs, (Brill, 2000), 741.
  2. The Court of the Caliphs by Hugh N Kennedy (ISBN 0 297 83000 7)
  3. Hudud al-Alam translated by V. Minorsky (SBN 7189 -2-1 7)
  4. Tus, Gisela Helmecke, Medieval Islamic Civilization: An Encyclopedia, Vol. I, red. Josef W. Meri, (Routledge, 2006), 838.
  5. 5,0 5,1 Mediaeval Researches from Eastern Asiatic Sources, Vol. 2, red. E. Bretschneider, (Routledge, 2000), 65.