Typologi i teologi
Typologi (frå gresk typos, ‘form, mønster, preg’ og logos, ‘ord’) er læra om samsvar mellom Det gamle testamentet og Det nye testamentet i kristen teologi og bibelsk exeges (forklaring). Tanken bak typologi er at Gud lét hendingar i Det gamle testamentet skje på eit slikt vis at dei var føreseiingar for kva som kom til å skje med Jesus Kristus. Typologi er såleis ei form for profeti i handling. Omgrepet er i slekt med erstatningsteologi, som ser Gud sitt forhold til dei kristne som anten er «erstatninga» eller «oppfyllinga» eller «fullføringa» av løftet som Gud gav jødane (eller israelittane). Teorien byrja med dei tidlege kristne, som sjølv var jødar, men fekk størst utbreiing i høgmellomalderen, og heldt deretter fram med å vera populær, særleg i kalvinismen etter den protestantiske reformasjonen, men har i seinare periodar fått mindre utheving.[1]
Læra om typologien hevdar at hendingar i Det gamle testamentet eller utsegn er «typar» som dannar mønster av aspekt av Jesus og openberringa hans, og som kan oppfattast som «antitypar» til kvar type. Dei tidlege kristne i forståinga si av Det gamle testamentet hadde behov for å avgjera dens rolle og hensikt for dei, gitt at den kristne openberringa og «den nye pakta» kunne reknast som erstatta, og mange spesifikke bibelske reglar og krav som i bøker som i Tredje Mosebok blei ikkje lenger følgde.[2]
Jesus sjølv nytta dette synet. Han seier til dømes at han må opphøgjast (det vil seia på krossen), på same måte som Moses opphøgde koparslangen i ørkenen,[3] og at han må vera jordas indre (vera død) i tre dagar og tre netter på same måte som Jona var i buken til den store fisken i tre dagar og tre netter.[4]
Typologien var såleis viktig for forsøket til den tidlege kyrkja på å forstå kven Jesus var og kva han hadde gjort. Han fekk dermed også ei tyding for teologien i historia. Typologi er også ein teori om historie, ved å sjå heile historia til det jødiske og kristne folket som forma av Gud, med hendingar innanfor forteljinga som skjedde som symbol for seinare hendingar. I denne rolla er Gud ofte samanlikna med ein forfattar som nytta faktiske hendingar i staden for fiksjon for å forma forteljinga si.[5]
Sjå òg
[endre | endre wikiteksten]Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- ↑ Jackson, Wayne; Courier, Christian: A Study of Biblical Typology Arkivert 5. februar 2010 på Wayback Machine.
- ↑ Eksempelvis Tredje Mosebok 18
- ↑ Se Evangeliet etter Johannes 3:14-16[daud lenkje]: «Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp.»
- ↑ Evangeliet etter Matteus 12:38-41[daud lenkje]
- ↑ Typology, Washington State University
- Denne artikkelen bygger på «Typologi (teologi)» frå Wikipedia på bokmål, den 3. mars 2025.