Tytebær
Tytebær | |
![]() Tytebær | |
Status | |
Status i verda: ![]() | |
Systematikk | |
Rike: | Planteriket Plantae |
Rekkje: | Karplantar Tracheophyta |
Underrekkje: | Frøplantar Spermatophytina |
Orden: | Lyngordenen Ericales |
Familie: | Lyngfamilien Ericaceae |
Underfamilie: | Vaccinioideae |
Slekt: | Bærlyngslekta Vaccinium |
Art: | Tytebær V. vitis-idaea |
Vitskapleg namn | |
Vaccinium vitis-idaea |
Tytebær (Vaccinium vitis-idaea) er ein om lag 10 cm høg eviggrøn busk med krypande rotsystem, oppreiste skot og spreidde lêraktige blad med innrulla kant. Blomstrane er lysraude eller kvite og klokkeforma, og sit i endestilte klasar.
Tytebærlynget er ein nøysom plante, men for å setje frukt, treng han ikkje så lite lys. Dei beste tytebærstadene er difor nyhogde hogstflater på mark med låg bonitet, typisk på tørre furumoar. Tytebær et utbreidd over heile Norden og går i Jotunheimen opp til 1800 moh. Arten er kaldt-temperert og arktisk cirkumpolær.
Eigenskapar og bruk[endre | endre wikiteksten]
Tytebæret oppå tuva
Frå «Tytebæret» av Aa.O. Vinje
|
Tytebæret er raudt, og vert moge utpå hausten. Det inneheld rikeleg med organiske syrer, herunder konserverande benzosyre. Tytebærsyltetøy og tytebærsaft er derfor holdbar.
I eldre tid vart tytebærsaft bruka for oppbevaring av kjøt. Tytebær og tytebærsaft har vore bruka medisinsk, blant anna mot feber. Ein har òg koka te på tytebærblada.
Galleri[endre | endre wikiteksten]
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- C.A.M. Lindman Nordens Flora. Gyldendal Norsk Forlag 1977 ISBN 82-05-08681-8
- Johannes Lid Norsk og svensk flora. Det Norske Samlaget 1974 ISBN 82-521-0297-2
- Knut Fægri: Norges planter. J.W. Cappelens Forlag 1958
- Carl Gottlob Rafn: Danmarks og Holsteens Flora. Kiøbenhavn 1800
Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]
