Ufisk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Breiflabb, tidlegare rekna som ufisk, på fisketorget i Bergen.

Ufisk er eit omgrep brukt om fiskeslag ein fiskar som ikkje blir rekna som etande. Oppfattingar om kva som er ufisk og kva som er matfisk kan vera ulike ut frå tid og stad. Dei kan dermed verdsetjast som matfisk av nokre folk, men ikkje av andre.[1] Ein kan framleis fiska etter fisk rekna som ufisk, anten for bruk til andre føremål (som fiskemjøl og eksport) eller ved sportsfiske.

Både breiflabb (marulk) og steinbit blei tidlegare rekna som ufisk i Noreg, men blir i dag etne og er gjerne rekna som delikatesser. Håbrann, pigghå, makrell og makrellstørje er også artar som tidlegare kunne reknast som ufisk, men gjekk over til å bli utbreidd mat i løpet av 1900-talet. Gjedde har tradisjonelt vore rekna som ufisk i Noreg og matfisk i Sverige.[2] Andre fiskeslag som til ein viss grad framleis blir rekna som ufisk i Noreg er augepål,[3] berggylte,[4] knurr,[4] kolmule,[5] lake,[6] lodde,[7] lysing,[8] skate,[4] skolest,[3] suter,[9] sypike,[3] og sørv.[1]

Fisk rekna som ufisk kan sjå ufyseleg eller skremmande ut,[10] ha mykje bein[11][12] eller ha dårleg smak ved nokre høve, til dømes til visse tider eller ved feil tilreiing. Nokre av dei kan vera rekna for å ha eit ekkelt levesett - nord i Noreg har ein unngått makrell fordi det blei sagt at han åt lik.[13] Annan ufisk kan skapa problem under fisket, som håbrann, som både kunne eta fanga fisk og øydeleggja fiskereiskapar.[14] Ein nyare ufisk i Noreg, sørv, kan forringa vasskvaliteten.[1]

Ufisk er eit omgrep som er særleg knytt til norsk kultur. I mange andre kulturar finst ikkje skiljet mellom god matfisk og ufisk. Omgrepet finst til dømes ikkje i samisk kultur.[15] Derimot kan ein finna mattabu mot visse typar fisk i visse religiøse tradisjonar, som jødisk kasjrut og muslimsk halal. Her er fiskar som ikkje har (synlege) skjel forbodne å eta. Forbodet kan til dømes gjelda ål, hai, steinbit, sverdfisk og størje.[16]

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 Tarald Reinholt Aas (26.10.2012), «Hadde gjedde i sivet og sørv på kroken», Agderposten ; Svein Per Hardeberg (19.05.2012), «Fikk mange ufisk i garnet», Grimstad Adressetidende ; Aud Refseth; Svein Sundsdal (19.05.2012), «Ufisk truer drikkevannskvaliteten», NRK Sørlandet 
  2. Gjeddefiske, ferienorge.org, henta 7. februar 2016 ; Knut Brendhagen; Bjørn Olav Nordahl (17.09.2013), «– Troféfisk er god markedsføring», NRK Buskerud ; «Farlig fremmed fisk», NRK, 07.08.2007 ; Rainer A. Prang (18.06.2005), «Seks tonn gjedde fra Vansjø», NRK Østfold 
  3. 3,0 3,1 3,2 Håvard Bjelland, «Tatt på fersken», Bergens Tidende, henta 7. februar 2016 
  4. 4,0 4,1 4,2 Ogne Øyehaug (19. juni 2002), «Mer snodig fisk på matfatet», Bergens Tidende 
  5. John Willy Valdemarsen & Odd Nakken, Utkast i norske fiskerier (PDF), «Reketråling i Nordsjøen/Skagerak har tradisjonelt resultert i betydelige bifangster av øyepål, kolmule og annen ”ufisk”, hvorav tilnærmelsesvis 100 prosent blir utsortert og kastet på havet.» 
  6. Roger Selset, Lake, calcus.as, henta 8. februar 2016 
  7. Abraham Hallenstvedt (9. april 2014), «Loddefiske», Store norske leksikon 
  8. «Verdas første lysing-oppdrett», nordhordland, 11. august 2004 
  9. Svein Per Hardeberg Svei (02.06.2015), «Kameratgjeng fanget ufisk», Grimstad Adressetidende ; Suter, surter.no, henta 9. februar 2016 
  10. «Fiskerihistorie: Da breiflabben ble spiselig», Kystbloggen, 7. desember 2011 ; «Breiflabb», Store norske leksikon, 19. juni 2012 
  11. Frank Johannessen (23.10.2013), «Fanget 40 arter i Lillesand», Agderposten 
  12. «Godt å vente», Bergensavisen (BA), 3. mai 2013 
  13. Trine Sirnes (09. juli 2014), «Makrell nok til alle i Skjebergkilen», sa.no ; Makrellen har kommet til Vestlandet!, diskusjon ved baatplassen.no
  14. «Håbrannfiskets historie (Del 1)», fiskeri.no, henta 7. februar 2016 ; Silje-Kristin Jensen (19.10.2011), Nysgjerrige fisker, Havforskningsinstituttet, henta 7. februar 2016 
  15. Stig Brøndbo (27.7 2015), «Norsk vær og bannskap skaper hodebry for oversettere», forskning.no 
  16. Common Halal and non-halal Fish, islamic-laws.com, henta 10. februar 2016 ; Kosher And Non-Kosher Fish, kashrut.com, henta 10. februar 2016 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]