Uranofan
| Uranofan | |
 Uranofan | |
| Generelt | |
|---|---|
| Kategori | Uranyl neso- og polysilikat |
| Kjemisk formel | Ca(UO2)2[HSiO4]2·5H2O |
| Strunz-klassifisering | 09.AK.15 |
| Krystallsymmetri | Monoklin sfenoidal H-M-symbol: (2) Romgruppe: P 21 |
| Einingscelle | a = 15.85 Å, b = 6.98 Å, c = 6.64 Å; β = 97.45°; Z=2 |
| Identifikasjon | |
| Molekylvekt | 586.36 |
| Farge | Lysegul, sitrongul, honninggul, strågul, grøngul |
| Krystallform | Krystallar opptrer som stjerneforma nålesamlingar; som trådaktig skorper, og massiv |
| Krystallsystem | Monoklin |
| Kløyv | {100} perfekt |
| Brot | Ujamn |
| Fastleik | Sprø |
| Mohs hardleiksskala | 2.5 |
| Glans | Glasaktig til perleaktig; voksaktig eller matt når massiv |
| Strekfarge | Gulaktig kvit |
| Transparens | Gjennomskinneleg til subgjennomskineleg |
| Spesifikk vekt | 3.81 - 3.90 |
| Optiske eigenskapar | |
| Optiske eigenskapar | Toaksa (-) |
| Brytingsindeks | nα = 1.643 nβ = 1.666 nγ = 1.669 |
| Dobbeltbryting | δ = 0.026 |
| Pleokroisme | Svak; X = fargelaus; Y = bleik kanarigul; Z = kanarigul |
| 2V-vinkel | 32° til 45°, målt |
| Ultrafiolett fluorescens | Svak gul-grøn under både kort- og lang-UV |
| Andre eigenskapar | Radioaktiv |
| Kjelder | [1][2][3] |
Uranofan er eit nokså utbreitt sekundærmineral etter uraninitt. Det er gult og fibrig og eit vasshaldig kalsium-uranylsilikat, Ca(UO2)2[SiO3(OH)]2· 5H2O. Ei dimorf form blir kalla beta-uranofan (β-uranofan) eller uranofan-beta, begge mineral er monokline.
Det er òg funnet i Noreg.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Uranofan. (15. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/uranofan.