Ustemd glottal frikativ

Ustemd glottal frikativ
h
h͈
IPA-nummer	146
Lyddøme
kjelde · hjelp
Kodar
Eining (desimal)	h
Unicode (hex)	U+0068
X-SAMPA	h
Braille
Bilde

Ustemd glottal fonasjon
h
Braille

Ustemd glottal approksimant
h̞
Lyddøme
kjelde · hjelp

Ustemd glottal frikativ er ein språklyd som har fonologiske eigenskapar som ein frikativ eller approksimant, men som ofte manglar dei typiske fonetiske karakteristikkane til ein konsonant. Symbolet som representerer denne lyden i det internasjonale fonetiske alfabetet er h ⟨h⟩. Men [h] er også blitt skildra som ein ustemd fonasjon fordi lyden i mange språk manglar plasseringa og artikulasjonsmåten til ein prototypisk konsonant.

Døme

Språk		Ord	IPA	Tyding	Merknad
Adygisk	Shapsug	хыгь/khyg'	[həɡʲ]	'no'	Svarer til [x] på andre dialektar.
Afar		daháb	[dʌhʌb]	'gull'
Albansk		hire	[ˈhiɾɛ]	'gratiene'
Aleutisk		hanix̂	[ˈhaniχ]	'innsjø'
Arabisk	Moderne standard	هائل/haa'il	[ˈhaːʔɪl]	'enorm'
Assyrisk	Austleg	ܗܝܡܢܘܬܐ hèmanūta	[heːmaːnuːta]	'tru'
	Vestleg	ܗܪܟܗ harcë	[hεrcɪ]	'her'
Armensk	Austleg	հայերեն/hayeren	[hɑjɛɾɛn]ⓘ	'armensk'
Asturiansk	Sør-sentrale dialektar	ḥuerza	[ˈhweɾθɐ]	'styrke'	F- blir til [h] før -ue/-ui i sør-sentrale dialektar. Kan også bli realisert som [ħ, ʕ, ɦ, x, χ]
	Austlege dialektar	ḥacer	[haˈθeɾ]	'å gjera'	F- blir til [h] i austlege dialektar. Kan også bli realisert som [ħ, ʕ, ɦ, x, χ]
	Alle dialektar	guaḥe	[ˈgwahɪ] [hisˈpjaɾ]	'barn' 'å naska'	Nokre ord har ḥ i alle dialektar.
Avarisk		гьа	[ha]	'eid'
Aserbajdsjansk		hin	[hɪn]	'hønsehus'
Baskisk	Nordaustlege dialektar	hirur	[hiɾur]	'tre'	Kan vera stemd [ɦ] i staden.
Bengali		হাওয়া/haoua	[hao̯a]	'vind'
Berbiske språk		aherkus	[ahərkus]	'sko'
Blackfoot		ᑊᖳᐡᖹᖳ / hánnia! ᑊᖳᐡ / hann	[hʌ́nːja] [hʌnː]	'verkeleg!' 'fullført'	Allofon av /x/ når han opptrer i byrjinga av eit ord.
Kantabrisk		muḥer	[muˈheɾ]	'kvinme'	F- blir [h]. I dei fleste dialektar gjeld dette også -LJ- and -C'L-. Kan også blir realisert som [ħ, ʕ, ɦ, x, χ].
Katalansk		ehem	[eˈhẽm]	'ha!'	Finst i lånord og interjeksjonar.
Tsjetsjensk		хӏара / hara	[hɑrɐ]	'dette'
Kinesisk	Kantonesisk	海 / hói	[hɔːi̯˧˥]ⓘ	'sjø'
	Taiwansk mandarin	海 / hǎi	[haɪ̯˨˩˦]		Ein velar frikativ [x] i standard mandarin.
Dansk		hus	[ˈhuːˀs]	'hus'	Ofte stemd [ɦ] når han er mellom vokalar.
Engelsk		high	[haɪ̯]	'høg'
Esperanto		hejmo	[ˈhejmo]	'heim'
Aust-lombardisk	Val Camonica	Bresa	[ˈbrɛha]	'Brescia'	Svarer til /s/ i andre variantar.
Estisk		hammas	[ˈhɑmˑɑs]	'tann'
Færøysk		hon	[hoːn]	'ho'
Finsk		hammas	[ˈhɑmːɑs]	'tann'
Fransk	Belgisj	hotte	[hɔt]	'korg'	Opptrer i Liège-regionen.
Galisisk	Vestlege, sentrale og nokre austlege dialektar	gato	[ˈhätʊ]	'katt'	Realisering av [g] i nokre dialektar. Kan også realiserast som [ɦ, ʕ, x, χ, ʁ, ɡʰ]. Sjå gheada.
Georgisk		ჰავა/hava	[hɑvɑ]	'klima'
Tysk		Hass	[has]	'hat'
Gresk	Kypriotisk	μαχαζί/mahazi	[mahaˈzi]	'butikk'	Allofon av /x/ før /a/.
Hawaiisk		haka	[ˈhɐkə]	'hylle'
Hebraisk		הַר/har	[häʁ̞]	'fjell'
Hindi	Standard	हम/ham	[ˈhəm]	'me'	Sjå fonologien i hindi.
Hmong		𖬎𖬰𖬟 / hawm	[haɨ˨˩]	'å æra'
Ungarsk		helyes	[ˈhɛjɛʃ]	'rett'
Irsk		shroich	[hɾˠɪç]	'nådd'	Opptrer som ei lenisert form av 'f', 's' og 't', i tillegg til som grammatisk pre-aspirasjon av vokalar, og av og til ord-initialt som 'h' i lånord.
Italiensk	Toskansk	i capitani	[iˌhäɸiˈθäːni]	'kapteinane'	Allofon av /k/ mellom vokalar.
Japansk		素肌 / suhada	[sɨᵝhada]	'berr hud'
Javanesisk		ꦩꦲ/Maha	[mɔhɔ]	eksperten, den store
Kabardinsk		тхылъхэ/ tkhyl"khė	[tχɪɬhɑ]	'bøker'
Kasakhisk		шаһар / şahar	[ʃahɑr]	'by'
Khmer		ហឹរ / hœ̆r ចាស់ / chăs	[hər] [cah]	'krydra' 'gammal'
Koreansk		허리 / heori	[hʌɾi]	'liv' (på kroppen)
Lakota		ho	[ho]	'stemme'
Laotisk		ຫ້າ/haa	[haː˧˩]	'fem'
Leonesisk		guaje	[ˈwahe̞]	'gut'
Lezgiansk		гьек/hek	[hek]	'lim'
Luxemburgsk		hei	[hɑ̝ɪ̯]	'her'
Malayisk		hari	[hari]	'dag'
Mutsun		hučekniš	[hut͡ʃɛkniʃ]	'hund'
Navaho		hastiin	[hàsd̥ìːn]	'herre'
Norsk		hatt	[hɑtː]	'hatt'	Sjå norsk fonologi
Pasjto		هو/ho	[ho]	'ja'
Persisk		هفت/haft	[hæft]	'sju'
Pirahã		hi	[hì]	'han'
Portugisisk	Mange brasilianske dialektar	marreta	[maˈhetɐ]	'slegge'	Allofon av /ʁ/. [h, ɦ] er marginal språklydar for mange talarar.
	Dei fleste dialektar	Honda	[ˈhõ̞dɐ]	'Honda'
	Minas Gerais (fjelldialekt)	arte	[ˈahtʃ]	'kunst'
	Colloquial Brazilian (nokre dialektar)	chuvisco	[ɕuˈvihku]	'yr'	Svarer til anten /s/ eller /ʃ/ (avhengig av dialekt) i stavingskodaen. Kan også forsvinna
Quechua	Standard	hatun	[hatuŋ]	'stor'	Eldre talarar held på uttalen /h/, men yngre har endra han til /x/.
Rumensk		hăț	[həts]	'beisel'
Skotsk-gælisk		ro-sheòl	gd	'toppsegl'	Lenisert form av /t/, /s/
Serbokroatisk	Kroatisk	hmelj	[hmê̞ʎ̟]	'humle' (plante)	Allofon av /x/ når han opptrer initialt i eit konsonantkluster.
Spansk	Andalusisk, kanarisk, og extremaduransk spansk	higo	[ˈhiɣo̞]	'fiken'	Svarer til /h/ i gammalspansk, som utvikla seg frå latin /f/ men forsvann i andre dialektar.
	Mange dialektar	obispo	[o̞ˈβ̞ihpo̞]	'biskop'	Allofon av /s/ ved slutten av ei staving.
	Nokre dialektar	jaca	[ˈhaka]	'ponny'	Svarer til /x/ i andre dialektar.
Svensk		hatt	[ˈhatː]	'hatt'
Sylhetti		ꠢꠣꠝꠥꠇ/hamukh	[hamux]	'snigel'
Tagalog		tahimik	[tɐˈhimɪk]	'stille'
Tamil		ஹரி	[hɐɾi]	'Hari'
Tatarisk		һава/hawa	[hawa]	'luft'
Telugu		అంతఃపురం	[ant̪ahpuram]	'kvinnedel'/ 'harem'
Thai		ห้า/haa	[haː˥˩]	'fem'
Tyrkisk		halı	[häˈɫɯ]	'teppe'
Ubykh		дуаха	[dwaha]	'bøn'
Ukrainsk		кігті	[ˈkiht⁽ʲ⁾i]	'klør'	Av og til når [ɦ] er ustemd.
Urdu	Standard	ہم/ham	[ˈhəm]	'me'	Sjå fonologien i hindi.
Vietnamesisk		hiểu	[hjew˧˩˧]	'forstå'
Walisisk		haul	[ˈhaɨl]	'sol'
Vestfrisisk		hoeke	[ˈhukə]	'hjørne'
Yi		ꉐ / hxa	[ha˧]	'hundre'

Kjelder

Bibliografi

• Arvaniti, Amalia (1999), «Cypriot Greek» (PDF), Journal of the International Phonetic Association, 29 (2): 173–178, doi:10.1017/S002510030000654X, S2CID 163926812
• Barbosa, Plínio A.; Albano, Eleonora C. (2004), «Brazilian Portuguese», Journal of the International Phonetic Association, 34 (2): 227–232, doi:10.1017/S0025100304001756
• Dum-Tragut, Jasmine (2009), Armenian: Modern Eastern Armenian, Amsterdam: John Benjamins Publishing Company
• Gilles, Peter; Trouvain, Jürgen (2013), «Luxembourgish», Journal of the International Phonetic Association, 43 (1): 67–74, doi:10.1017/S0025100312000278
• Grønnum, Nina (2005), Fonetik og fonologi, Almen og Dansk (3rd utg.), Copenhagen: Akademisk Forlag, ISBN 87-500-3865-6
• Hall, Robert A. Jr. (1944). «Italian phonemes and orthography». Italica. 21 (2). American Association of Teachers of Italian: 72–82. doi:10.2307/475860. JSTOR 475860.
• Hualde, José Ignacio; Ortiz de Urbina, Jon, red. (2003), A grammar of Basque, Berlin: Mouton de Gruyter, ISBN 3-11-017683-1
• Kohler, Klaus (1999), «German», Handbook of the International Phonetic Association: A Guide to the Use of the International Phonetic Alphabet, Cambridge University Press, s. 86–89, ISBN 0-521-63751-1
• Ladefoged, Peter (2005), Vowels and Consonants (Second utg.), Blackwell
• Ladefoged, Peter; Maddieson, Ian (1996). The Sounds of the World's Languages. Oxford: Blackwell. ISBN 978-0-631-19815-4.
• Landau, Ernestina; Lončarić, Mijo; Horga, Damir; Škarić, Ivo (1999), «Croatian», Handbook of the International Phonetic Association: A guide to the use of the International Phonetic Alphabet, Cambridge: Cambridge University Press, s. 66–69, ISBN 0-521-65236-7
• Laufer, Asher (1991), «Phonetic Representation: Glottal Fricatives», Journal of the International Phonetic Association, 21 (2): 91–93, doi:10.1017/S0025100300004448, S2CID 145231104
• Martínez-Celdrán, Eugenio; Fernández-Planas, Ana Ma; Carrera-Sabaté, Josefina (2003), «Castilian Spanish», Journal of the International Phonetic Association, 33 (2): 255–259, doi:10.1017/S0025100303001373
• Shosted, Ryan K.; Chikovani, Vakhtang (2006), «Standard Georgian» (PDF), Journal of the International Phonetic Association, 36 (2): 255–264, doi:10.1017/S0025100306002659
• Smyth, Herbert Weir (1920). A Greek Grammar for Colleges. American Book Company. Henta 1 January 2014 – via CCEL.
• Thelwall, Robin (1990), «Illustrations of the IPA: Arabic», Journal of the International Phonetic Association, 20 (2): 37–41, doi:10.1017/S0025100300004266, S2CID 243640727
• Thompson, Laurence (1959), «Saigon phonemics», Language, 35 (3): 454–476, doi:10.2307/411232, JSTOR 411232
• Wright, Joseph; Wright, Elizabeth Mary (1925). Old English Grammar (3rd utg.). Oxford University Press.

---

• Denne artikkelen bygger på «Voiceless glottal fricative» frå Wikipedia på engelsk, den 31. august 2025.