Utrøst

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Illustrasjon til «Skarvene fra Utrøst» av Hans Gude.

Utrøst er eit soge- og huldreland kjent frå nordnorsk folketru og som det vart sagt låg ut i havet vest for Røst. Den kanskje mest kjente forteljinga om Utrøst er «Skarvene fra Utrøst» nedskriven av Asbjørnsen og Moe og tatt med i Norske Folkeeventyr.[1] Utrøst skulle vere eit rikt land der høvdingen hadde tre søner som kunne skape seg om til skarvar og redde rettskafne fiskarar i havsnaud. Asbjørnsen og Moe fortel[2]:

«Gudskjelov, nå er jeg berga; dette er Utrøst,» sa Isak ved seg selv. Rett for ham lå en byggaker med aks så store og fulle at han aldri hadde sett maken, og gjennom den byggakeren gikk der en smal sti opp til en grønn, torvsatt jordgamme, som lå ovenfor akeren, og på toppen av gammen beitet en hvit geit med forgylte horn, og yver hadde den så stort som på den største ku, utenfor satt en liten blåkledd mann på en krakk og smattet på en snadde; han hadde et skjegg så stort og langt at det nådde langt ned på brystet.

Det finst slike soger om land som har sokke i havet i mange ulike kulturar. Den aller mest kjente er nok soga om Atlantis.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. «Utrøst». Store norske leksikon (på norsk bokmål). 24. august 2020. 
  2. Asbjørnsen, Peter Christen; Moe, Jørgen (1841), «Skarvene fra Utrøst (Norske Folkeeventyr)», runeberg.org (på norsk), henta 14. august 2021