Van Maanen-stjerna

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
(Omdirigert frå Van Maanen 2)
Van Maanen-stjerna
Observasjonsdata
Epoke J2000.0      Ekvinoks J2000.0 (ICRS)
Stjernebilete Pisces
Rektascensjon 00h 49m 09.90175s[1]
Deklinasjon +05° 23′ 19.0117″[1]
Tilsynelatande storleiksklasse (V)12.374[2]
Karakteristikk
SpektralklasseDZ8[3]
U−B fargeindeks0.064[2]
B−V fargeindeks0.546[2]
V−R fargeindeks0.268[2]
R−I fargeindeks0.4[4]
Astrometri
Radialsnøggleik (Rv)–38[5] km/s
Parallakse (π)234.60 ± 5.90[1] mas
Avstand13,9 ± 0,3 ly
(4,3 ± 0,1 pc)
Absolutt storleiksklasse (MV)14.23 ± 0.05[2]
Detaljar
Masse0.68 ± 0.02[6] M
Radius0.011 ± 0.001[6] R
Luminositet0.00017[6] L
Overflategravitasjon (log g)8.16 ± 0.03[6] cgs
Temperatur6,220 ± 240[7] K
Alder3.13[7]  mrd. år
Andre namn
van Maanen 2, vMa2, G 001-027, Gliese 35, GCTP 160.00, HIP 3829, LFT 76, LHS 7, LTT 10292, WD 0046+051.[4]
Databasereferanse
SIMBADdata

Van Maanen-stjerna (van Maanen 2) er ein kvit dverg. Ho er ein tett, kompakt stjernerest som ikkje lenger genererer energi og har kring 68 %[6] av massen til sola, men berre kring 1,1 %[6] av solradien. Av alle dei kvite dvergane ein kjenner til, er ho den tredje nærmaste til sola, etter Sirius B og Procyon B, og den nærmaste einsame kvite dvergen.[8][9] Ho vart oppdaga i 1917 av den nederlansk-amerikanske astronomen Adriaan van Maanen,[10] Van Maanen-stjerna var den tredje kvite dvergstjerna som vart oppdaga, etter 40 Eridani B og Sirius B, og den første som ikkje var eit medlem av eit fleirstjernesystem.[11]

Illustrasjon i kvit dverg.

Van Maanen-stjerna ligg 13,9 lysår frå sola i stjernebiletet Fiskane, kring 2° sør stjerna Delta Piscium,[12] og har relativt høg eigenrørsle på 2,98 bogesekund i året.[13] Ho er for lyssvak til at ein kan sjå ho med det nakne auga.[12] Som andre kvite dvergar er ho særs tett og massen er estimert til å vere kring 63 % av solmassen,[14] men berre kring 1 % av solradien.[15] Den ytre atmosfæren har ein temperatur på kring 6 220 K, som er relativt kjølig til å vere ein kvit dverg. Sidan alle kvite dvertar gradvis stråler bort varmen sin over tid, kan temperaturen nyttast til å estimere alderen hennar, som er trudd å vere kring 3 milliardar år.[7]

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 van Leeuwen, F. (November 2007), «Validation of the new Hipparcos reduction», Astronomi and Astrophysics 474 (2): 653–664, Bibcode:2007A&A...474..653V, arXiv:0708.1752, doi:10.1051/0004-6361:20078357 
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Koen, C.; et al. (April 2010), «UBV(RI)C JHK observations of Hipparcos-selected nearby stars», Monthly Notices of the Royal Astronomical Society 4,3 (4): 1949–1968, Bibcode:2010MNRAS.403.1949K, doi:10.1111/j.1365-2966.2009.16182.x 
  3. McCook, G. P.; Sion, E. M. (August 2006), Spectroscopically Identified White Dwarfs, Bibcode:2006yCat.3235....0M, henta 13. juni 2016  VizieR On-line Data Catalog: III/235B
  4. 4,0 4,1 «Van Maanen's star», SIMBAD Astronomical Object Database (Centre de Données astronomiques de Strasbourg), henta 13. juni 2016 
  5. Aannestad, Per A.; et al. (March 1993), «Cool metallic-line kvit dvergs, radial velocities, and interstellar accretion», Astronomical Journal 105 (3): 1033–1044, Bibcode:1993AJ....105.1033A, doi:10.1086/116491. 
  6. 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5 Giammichele, N.; Bergeron, P.; Dufour, P. (April 2012), «Know Your Neighborhood: A Detailed Model Atmosphere Analysis of Nearby White Dwarfs», The Astrophysical Journal Supplement 199 (2): 29, Bibcode:2012ApJS..199...29G, arXiv:1202.5581, doi:10.1088/0067-0049/199/2/29.  Based on {{{1}}}.
  7. 7,0 7,1 7,2 Sion, Edward M.; et al. (desember 2009), «The White Dwarfs Within 20 Parsecs of sola: Kinematics and Statistics», The Astronomical Journal 138 (6): 1681–1689, Bibcode:2009AJ....138.1681S, arXiv:0910.1288, doi:10.1088/0004-6256/138/6/1681 
  8. The One Hundred Nearest Star Systems, RECONS, 1. januar 2008, henta 13. juni 2016 
  9. Holberg, J. B.; Oswalt, Terry D.; Sion, E. M. (May 2002), «A Determination of the Local Density of White Dwarf Stars», The Astrophysical Journal 571 (1): 512–518, Bibcode:2002ApJ...571..512H, arXiv:astro-ph/0102120, doi:10.1086/339842 
  10. van Maanen, A. (desember 1917), «Two Faint Stars with Large Proper Motion», Publications of the Astronomical Society of the Pacific 29 (172): 258–259, Bibcode:1917PASP...29..258V, doi:10.1086/122654 
  11. Schatzman, Évry (1958), White Dwarfs, North Holland Publishing Company, s. 2 
  12. 12,0 12,1 Burnham, Robert (1978), Burnham's celestial handbook: an observer's guide to the universe beyond the solsystemet, Dover books explaining science 3 (2nd utg.), Courier Dover Publications, s. 1474–1477, ISBN 0-486-23673-0 
  13. Entry, 0049+0523[daud lenkje], astrometry, NStars database. Henta July 9, 2008.
  14. Burleigh, M. R.; et al. (May 2008), «The 'DODO' survey - I. Limits on ultra-cool substellar and planetary-mass companions to van Maanen's star (vMa2)», Monthly Notices of the Royal Astronomical Society: Letters 386 (1): L5–L9, Bibcode:2008MNRAS.386L...5B, arXiv:0801.2917, doi:10.1111/j.1745-3933.2008.00446.x 
  15. Gatewood, G.; Russell, J. (July 1974), «Astrometric determination of the gravitational raudforskyving of van Maanen 2 (EG 5)», Astronomical Journal 79: 815–818, Bibcode:1974AJ.....79..815G, doi:10.1086/111613  – See §III for adopted values of mass, radius and gravitasjon.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]